Tusenvis av kirsebærtrær sto i full blomst da Senter for hav og Arktis besøkte Washington DC fra 20.- 23. mars. Sjeldent har de berømte trærne blomstret så tidlig som i år – og det er ingen tvil om at klimaendringene bærer skyld.
I løpet av de tre dagene senteret har vært her, har vi møtt sentrale beslutningstakere og fått innsyn i hvordan de vurderer mulighetene for videre samarbeid i Arktis. Fraværet av samarbeid med russiske forskere og bortfallet av data fra Russland, spesielt på klimaområdet, vurderes som et alvorlig tilbakeslag for det arktiske samarbeidet. Konsekvensene på lengre sikt er uforutsigbare og bekymringsfulle. En måte å kompensere dette på, er å styrke forskningssamarbeidet mellom øvrige land. Det er uklart om hvilke konsekvenser denne situasjonen får for planleggingen av et nytt internasjonalt polarår i 2032-2033.
Flere av våre amerikanske kollegaer uttrykker stor forventning til at det norske formannskapet under Arktisk råd vil ha en stø hånd på rattet og manøvrere klokt i det arktiske farvannet. Det er veldig hyggelig å høre.
Et annet tema vi diskuterte var hvordan arbeidet under det internasjonale havpanelet, som ledes av vår statsminister og presidenten i Palau, kan utvikle bærekraftig havforvaltning i land med helt forskjellige utgangspunkt og forutsetninger. Spesielt trakk vi fram vår arbeidsmetode i rapporten Blått kompass som en mulig løsning for å ta anbefalingene fra det internasjonale perspektivet tilbake til hjemlige forhold.
Betimelig lanserte Biden-Harris administrasjonen USAs nye Ocean Climate Action Plan tirsdag 21. mars. I den splitter nye planen kommer det tydelig fram at fra mat havet er en viktig ressurs for å bekjempe klima- og naturkrisene og drive det grønne skiftet. Havet er en viktig del av løsningen, ikke et offer. Dette gjenspeiler våre holdninger hjemme i Norge og det er flott å se at vi er på samme kurs.
Vårt arbeid med marine næringsparker ble presentert i flere møter og fikk god respons. Vi sitter med inntrykket at vi i Norge har et enklere utgangspunkt for å finne gode løsninger for sameksistens fordi konfliktnivået er lavere og fordi vi har et svært tillittsbasert samfunn. Vi fikk høre om fastlåste konfliktlinjer mellom havvind og fiskeri, og akvakultur og miljø på østkysten av USA. Dette inspirerer oss til å fortsette arbeidet med å tilrettelegge for inkluderende prosesser og dialog hvor målsetningen er å finne helhetlige løsninger som alle kan akseptere.
Vi hørte også om utviklingstrekk fra Alaska som minner om situasjonen i Norge. Den amerikanske administrasjonen legger atskillig mer vekt på inkludering av lokalbefolkningen og urfolk i beslutningsprosessene enn før. At USA har nominert en ekspert fra Alaska, Mike Sfraga, som sin første arktiske ambassadør gir legitimitet. For det er langt fra Washington til Alaska - som det er langt fra Oslo til Kirkenes.
Hilsen,
Jan-Gunnar, Sigri og Else
Se opptak fra seminaret på Wilson Center her: