Verdens havnæringer er hardt rammet av koronapandemien, spesielt innen reiseliv og maritim sektor. Flere hundre millioner jobber er påvirket og virkningene rammer fattige land, små øystater og allerede sårbare kystsamfunn mest. Likevel er få tiltak satt inn for å hjelpe, viser en undersøkelse. Det kan koste oss verdifulle muligheter. Men den globale havøkonomien kan også komme styrket ut av krisen, dersom vi benytter anledningen til å investere i havet.
Undersøkelsen er utført for Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. Den slår fast at krisepakker verdt 10.000 milliarder dollar så langt har bidratt til å stimulere og gjenoppbygge den globale økonomien. Det tilsvarer omtrent 10 norske oljefond. Dessverre er lite rettet mot havet, havnæringene og rollen de kan spille i en mer bærekraftig, inkluderende og robust verdensøkonomi.
Selv om situasjonen er mindre dramatisk i Norge, er dette likefult dyster lesning. Noen tall kan enkelt vise oss hvorfor. Før koronapandemien inntraff, var havnæringene, inkludert fiske, energi, skipsfart og turisme, anslått å bidra til 2,5 prosent av den globale verdiskapingen. Et tall som attpåtil kan doble seg innen 2030, ifølge noen framtidsscenarier. I dag er over 3 milliarder mennesker avhengige av proteiner og næring fra havet. Dessuten står havet for 31 millioner jobber. Indirekte sysselsetter imidlertid havnæringene mange flere.
Når havnæringene rammes hardt av koronapandemien, får det dermed store sosiale, helsemessige og økonomiske konsekvenser. Ikke minst kan miljøet bli skadelidende. Allerede er havet under press fra overfiske, tap av biologisk mangfold, klimaendringer og forurensing. I verste fall kan koronapandemien forverre denne situasjonen: den økonomiske krisen kan gi lavere prioritet til kampen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Den rammer også arbeidet for å bevare og restaurere økosystemer langs kyst og til havs.
I seg selv er dette gode argumenter for økt krisehjelp til havnæringene og alle de som avhenger av dem. Men hvis verdens politiske ledere og finansinstitusjoner tar kloke valg nå, kan koronakrisen også by på nye muligheter. Kanskje er nettopp dette øyeblikket for å utvide vår bærekraftstenkning, bedre havets helse og sikre økt blå verdiskaping på sikt? Havpanelet peker på fem muligheter som kan bidra til en slik utvikling, gitt at flere krisetiltak og investeringer rettes mot havnæringene.
Satsing på fornybar energi, spesielt havvind, vil gjøre det mulig å møte et økende globalt energibehov, samtidig som klimagassutslipp reduseres. Industrien vil også gi nye jobber og bidra til kompetanseoverføring fra olje- og gassektoren. Det samme gjelder utvikling av nullutslippsløsninger for skipstrafikken. I tillegg vil velferden for dem som bor og arbeider i nærheten av havner eller på fartøy styrkes. Investering i oppdrett på arter som ikke bruker fòr, for eksempel tang og tare og skalldyr, er en tredje mulighet det pekes på. Her kan nye produkter gi økte inntekter i mindre samfunn, så vel som bidra til å møte det voksende behovet for mat i verden. Forbedring av avfallshåndteringssystemer i kystsamfunn kan på sin side minske skader på korallrev. Ny og bedre infrastruktur vil skape jobber, forhindre vannbårne sykdommer, forbedre kystvannskvaliteten og dermed ha positiv innvirkning på turisme. Ved å investere i restaurering og bevaring av kyst- og marineøkosystemer – mangrover, saltmyrer, sjøgress og rev – kan dessuten kystsamfunn stille bedre rustet mot flom og stormflod, samtidig som disse økosystemene binder karbon.
Samlet sett er dette muligheter som først og fremst gir akutt hjelp i krisetid, både i form av jobber og økonomisk vekst. Men de støtter også opp om nye og mer klima- og miljøvennlige næringer, bedrer ressursgrunnlaget til havs og dermed verdiskapingen for fremtiden. Tar vi sats nå kan verdens havnæringer fortsette å fremme sosial velferd, styrke den globale økonomien og for alvor bidra til å innfri våre forpliktelser gjennom FNs bærekraftsmål og Parisavtalen.
Lurer du på hvordan koronakrisen har påvirket nordmenn og norske havnæringer? Lytt til podkasten Kystpuls fra Senter for hav og Arktis.