Norge står midt i en krise som utfordrer samfunn, bedrifter og enkeltmennesker. Den raske spredningen av koronaviruset har medført omfattende smitteverntiltak nasjonalt og globalt, og hverdagen for de fleste av oss er brått snudd på hodet. Tiltakene er nødvendige for å sikre liv og helse, samtidig rammer de økonomiske konsekvensene svært hardt. I «Korona til havs» tar vi en prat med aktører som jobber med eller på havet, for å høre om status, fremtidsutsikter og hva vi kan lære av situasjonen vi befinner oss i. Her er tre spørsmål til Erling Kvadsheim, internasjonal direktør i Norsk olje og gass:
Hvordan påvirkes din næring av koronautbruddet?
Covid-19-krisen kombinert med det kraftige oljeprisfallet utfordrer hele den norske olje- og gassnæringen. Usikkerheten og ubalansene i markedet er signifikant sterkere enn ved tidligere kriser, og de langsiktige konsekvensene for aktivitetsnivå, verdiskaping og arbeidsplasser ser ut til å bli svært alvorlige. På få uker har de største aktørene på norsk sokkel redusert investeringsplanene kraftig. For inneværende år reduseres investeringene med om lag en femdel. Mange prosjekter er stanset, antall letebrønner i 2020 ser ut til å halveres og de foreløpige planene for neste årene innebærer ytterligere og dypere kutt. Utviklingen på arbeidsmarkedet i Norge er allerede uten historisk sidestykke.
I dag sysselsettes over 200 000 mennesker innen olje- og gassnæringen og det investeres nær fem ganger så mye i olje og gass som i all annen norsk industri til sammen. De dype kuttene som er nødvendige i lys av krisen vil dermed få store negative konsekvenser. Aktiviteten og antallet arbeidsplasser vil gå ned, med påfølgende fremtidige inntektstap for den norske stat og det norske samfunnet. De langsiktige konsekvensene for leverandørindustrien er spesielt alvorlig, med fare for varig tap av kapasitet og kompetanse. Dersom kapasiteten reduseres slik situasjonen nå tilsier, er det sannsynlig at dagens kostnads- og effektivitetsfortrinn i norsk olje- og gassnæring vil gå tapt.
Rystad Energy har i en nylig studie vist at investeringsnivået kan falle med opp mot 50 prosent fra 2019-2022. Det vil få dramatiske konsekvenser for oljeselskap, men enda mer for leverandørbedriftene. Med mindre det gjøres tiltak fra myndighetene som kan endre oljeselskapenes likviditet på kort sikt er det fare for at aktiviteten kan falle opp mot 70 prosent i konstruksjon av offshoreinstallasjoner og moduler og opp mot 60 prosent i ingeniørtjenester. Det vil medføre at mange bedrifter langs kysten vil bukke under. Mange knytter sine håp til ulike omstillingsprosjekter, men ettersom mange av disse er knyttet til olje- og gassindustrien, vil de også bli rammet av den likviditetskrisen som petroleumssektoren er inne i.
Hvilke tiltak er nødvendige for å håndtere de økonomiske konsekvensene?
Det viktigste tiltaket er å hindre at det blir full stopp i nye investeringer på norsk sokkel, med påfølgende krise og tap av titusenvis av arbeidsplasser i leverandørindustrien langs hele landet. En samlet oljebransje, inkludert Norsk olje og gass, NHO, LO, Fagforbundene Industri Energi og Fellesforbundet, Norsk Industri, samt Norges Rederiforbundet har derfor foreslått en midlertidig endring i avskrivningsreglene for investeringer offshore, som vil kunne gi selskapene bortimot samme likviditet som prognosene før koronautbruddet viste. Dette er støtte av en lang rekke andre organisasjoner, samt ordførere og lokale politikere langs hele kysten.
Hvilke langsiktige konsekvenser kan koronakrisen føre med seg, negative så vel som positive?
En positiv effekt av denne krisen kan være at betydningen av olje- og gassnæringen for Norges inntekter og for hundretusener av arbeidsplasser i dag blir anerkjent på ny, og at betydningen av denne næringen som en grunnmur for de store omstillingene mot lavutslippssamfunnet som ligger foran oss blir tatt med i politikkutformingen framover. Det vil gjøre poltikken mer solid og gjennomførbar, og det vil sikre arbeidsplasser i små og store samfunn langs hele kysten av Norge.