Aktører fra akademia, havnæringer og forvaltningen møttes i GRID Arendals lokaler under Arendalsuka august 2023 for å diskutere hva som skal til for å realisere marine næringsparker i Norge og Norden. Hvordan skal politikerne tilrettelegge og regulere? Hvordan sørge for at prosjektet er naturpositivt og har positive ringvirkninger for kysten? Hvordan sørge for lønnsomhet og finne de gode synergiene?
Norge har vært en pioner når det gjelder utviklingen av helhetlige forvaltningsplaner som tar sikte på en økosystembasert og helhetlig forvaltning av de store havområdene. Regjeringen er nå gang med utviklingen av marine næringsplaner, hvor målet er å utvikle et sett med overordnede prinsipper for arealbruk til havs. Samlokalisering av flere marine virksomheter på samme område, opprettelsen av en marin næringspark, vil kunne redusere den totale arealbruken og dermed redusere konfliktene mellom ulike brukergrupper, herunder også verneinteresser.
I Norge er havet et grunnlag for all økonomi. Utviklingen av en marin næringspark vil være kostbart, men med riktig planlegging og helhetstenking kan det føre til kostnadseffektivisering og klimapositivitet. Arealeffektive løsninger er hensiktsmessig.
Skal vi forvalte havet riktig, må vi forstå havet. Innsamling av data er viktig, men likeså er deling av eksisterende data. Dette krever endring i konkurransevirksomhet og forbedring av nåværende system. Det er for øyeblikket mangel på fungerende datadelingssystemer som snakker effektivt med hverandre og insentiver til å dele. Samtidig har vi eksempler som demonstrerer at det er gjennomførbart. Olje- og energidepartementet sitter på flere tiår med kartlegging av havbunnen som nå deles med utviklere av den nye næringen havvind. Dette viser mulighetene for samspill mellom gamle og nye aktører.
Når nye rammeverk og reguleringer utformes er det viktig at de svarer ut eksisterende natur- og klimaavtaler. Naturavtalen må være et fyrtårn og det skal være en forutsetning at utviklingen av marine næringsparker skal være natur- og klimapositiv. Et forslag her kan være å lage spesifikke konsesjonsvilkår, eller endre nåværende vilkår til å inkludere naturpositivitet.
Eksisterende rammeverk, som for eksempel EUs arealforvaltningsplaner, kan være gode utgangspunkt for utviklingen av Norges egne havarealplaner. I tillegg er det også lærdom å hente fra andre prosesser som Langskip-prosjektet. Initiativet demonstrerer at karbonfangst er gjennomførbart, men hensyntar ikke regulative og økonomiske utfordringer. Skulle marine næringsparker utvikles på et liknende vis må alt dette sees i sammenheng fra begynnelsen. Det er også viktig å notere seg at ulike sektorer må forholde seg til mange ulike instanser. Skal aktører samlokaliseres må dette hensyntas. Det kan være aktuelt å forenkle og harmonisere konsesjonsvilkårene for en marin næringspark for å skape insitamenter til å inngå i en park.
Videre er det essensielt at opprettelsen av en marin næringspark må komme lokalbefolkning til gode. Ringvirkninger må kunne vises på land og lokalbefolkning inkluderes fra oppstartsfasen av eventuelle prosjekt.
Disse deltok på rundebordet:
- Nordic Innovation
- Mainstream Renewable Power
- Troms Kraft
- Oljedirektoratet
- Kartverket
- Utsira kommune
- Universitetet i Bergen
- UiT Norges arktiske universitet
- Fornybar Norge
- DNV
- Fiskebåt
- Kystverket
- SINTEF Ocean
- Fiskeridirektoratet
- Havforskningsinstituttet
- Klima- og miljødirektoratet
- Arctic Economic Council
- Gassnova SF
- Norges Fiskarlag
- Utsira kommune
- WWF Verdens naturfond
- Senter for hav og Arktis ved UiT