Yrkesfiske og havfisketurisme: hvorfor kombineres det ikke mer?
Yrkesfiske er en bærende næring i mange kystsamfunn, mens reiselivet med unike naturbaserte opplevelser er attraktivt og interessen for kystopplevelser er god. De bidrar begge til aktivitet, arbeidsplasser og lokal verdiskaping. Samtidig preges de av endringer: nedgang i kvoter og endringer i ressursgrunnlaget.
Aktivitetene foregår ofte i de samme områdene og forholder seg til de samme ressursene. Likevel er det svært få som kombinerer yrkesfiske og havfisketurisme i praksis. Hvorfor er kombinasjon av fiskeri og turistfiske så lite utbredt?
I denne forstudien undersøker Senter for hav og Arktis hvorfor kombinasjonsdrift av fiskeri og havfisketurisme er så lite utbredt, og hva dette sier om sameksistens i kystsonen. Analysen bygger på intervjuer med yrkesfiskere, turistfiskebedrifter og kombinasjonsaktører, supplert med dialog med Norges Fiskarlag og NHO Reiseliv, samt innspill fra Fiskeridirektoratet, Sjøfartsdirektoratet og Norges Råfisklag. Rapporten er utarbeidet som et første, strukturert kunnskapsgrunnlag som peker på problemstillinger og mulige veier videre.
Rapporten handler om hvilke barrierer og utfordringer som gjør det vanskelig å kombinere fiskeri og turistfiske i praksis.
Hovedfunn fra rapporten:
- Kombinasjon av fiskeri og turistfiske forekommer i svært liten grad
- Muligheten for kombinasjon finnes, men det er krevende å realisere i praksis
- Barrierene består av et samspill mellom regelverk, økonomi, ansvar og praktiske forhold
- Yrkesfiske og turistfiske er organisert etter ulike logikker, regler og rammeverk
- Kombinasjonsdrift oppleves som komplekst og risikofylt, og velges derfor ofte bort
Forskjellene i regler og praksis gir grunnlag for spenninger og opplevde konflikter mellom fiskeri og turistfiske. Samlet peker funnene på at flere forhold virker sammen og begrenser handlingsrommet for kombinasjonsdrift.
Forstudien løfter også frem områder som kan være relevante for videre arbeid, blant annet behov for bedre veiledning, mer presise data og registre, og økt dialog mellom turistfiskebransjen og fiskerinæringen.
Ambisjonen for arbeidet har vært å bidra med et mer presist kunnskapsgrunnlag for videre dialog og samarbeid om hvordan sameksistens i kystsonen kan fungere i praksis.
