Konflikter mellom næringsaktører som vil benytte samme havareal får stor oppmerksomhet. Samtidig vil et lavt konfliktnivå gi høyere verdiskapning.
Derfor presenterer Senter for hav og Arktis løsninger som kan bygge opp om god sameksistens mellom havnæringene.
– Norge er en stor havnasjon med en ambisjon om å utvikle bærekraftige havnæringer for å ivareta både miljø og verdiskapning. I en tid hvor næringene og havmiljøet endrer seg raskt er det viktigere enn noen gang å identifisere innovative og framtidsrettede tiltak, sier senterets direktør Jan-Gunnar Winther.
Løsningsforslagene ble offentliggjort i dag, i et webinar med statsminister Erna Solberg.
– Norsk havforvaltning og forskning er best i verden. Det er fordi vi tenker helhet, har gode samarbeid og nye næringer som kommer til. Det er mange muligheter og da er rammeverket og de ideene dere har i deres fire løsningsforslag viktige å ta med seg, sa Solberg da hun takket for rapporten.
Statsministeren understreket at sameksistens er et viktig element i å utvikle havnasjonen Norge videre.
– Summen av de tre rapportene som er levert gir oss grunnlag og gode ideer for arbeidet fremover.
Forslagene bygger på en bred kartlegging av status og mulige framtidsbilder for sameksistens. Sentrale havnæringsaktører har vært involvert i prosjektet. Rapporten som ble lansert i dag peker på konkrete tiltak som kan bidra til harmonisk sameksistens i en framtid preget av flere aktører og mer aktivitet i havrommet. Det handler om løsninger for åpen og dynamisk datadeling, behovet for en nasjonal kystsoneplan, samhandling i marine næringsparker og å skape felles prinsipper for bærekraftige havnæringer. Senter for hav og Arktis mener løsningene kan gjennomføres enkeltvis, men at de vil være mer kraftfulle hvis flere av dem iverksettes.
– God sameksistens vil være et konkurransefortrinn for havnasjonen Norge. Dette er vårt innspill til hvordan man kan sikre en utvikling hvor verdiskapningen øker og konfliktnivået synker. Vi håper disse forslagene vil stimulere til refleksjon og diskusjon, sier Winther.
Det er Menon Economics og SINTEF Ocean som har utarbeidet rapportene på vegne av Senter for hav og Arktis.
Dette er de fire løsningsforslagene
- Åpen og dynamisk datadeling: Norge er verdensledende innen datainnsamling fra havet. Likevel er det fortsatt mye vi ikke vet om livet under vann, og det vi vet er gjerne ikke systematisert eller lett tilgjengelig. Rapporten foreslår en plattform som sammenstiller data om areal, næringsvirksomhet, utslipp, økosystemer, og geologiske og fysiske forhold i havet. Den bør bygge på en eksisterende løsning og må være tilgjengelig, tilrettelegge for analyser, og oppfordre og tilrettelegge for innrapportering og bruk. Dette vil også gi nye muligheter for dynamisk forvaltning basert på sanntidsdata.
- Nasjonal kystsoneplan: Kystsonen forvaltes i dag av den enkelte kommune, med hjemmel i plan- og bygningsloven. En nasjonal kystsoneplan vil gi muligheter for koordinert forvaltning av våre kystnære havområder, hvor man ser næringsaktivitet og økosystemer langs hele norskekysten under ett. Samtidig må lokale hensyn ivaretas.
- Marine næringsparker: Aktiviteten i havrommet øker, og på sikt vil det bli større rift om de mest attraktive områdene. Marine næringsparker kan bidra til å utnytte knappe arealressurser ved at flere aktører og næringer går sammen om å skape løsninger forsamlokalisering. Slik får man mest ut av ressurser og leverandører. Det kan også bedre samarbeidet mellom aktører om bærekraft, logistikk og infrastruktur, søk- og redning, forskning og utvikling, og avlaste andre havområder. En slik løsning fordrer at staten går inn med midler i et pilotprosjekt. Marine næringsparker vil åpne nye muligheter for samhandling til havs.
- Felles prinsipper for bærekraftige havnæringer: De fleste aktørene i havrommet følger opp sitt ansvar i prosesser mot andre aktører, men ofte begrenser det seg til å operere innenfor rammene som er gitt gjennom reguleringer og forvaltningsplaner. Flere etterlyser spilleregler utenfor det som gis av loven. Rapporten foreslår at bredden av havnæringer skal komme sammen for å finne felles prinsipper eksempelvis for hvordan man inkluderer andre aktører når man etablerer ny aktivitet, eller hvordan man rapporterer på bærekraft. Et slikt rammeverk for rene og rike hav vil gjøre det enklere for næringer og enkeltaktører å operasjonalisere bærekraft, samtidig som det styrker tilliten og dialogen mellom dem.