Forord

Statsminister Erna Solberg tok i 2018 initiativ til det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi (Havpanelet). Havpanelets mål er å legge frem handlingsrettede globale anbefalinger, og rapporten med politiske anbefalinger ble lagt frem i desember 2020. Havpanelet peker på mange utfordringer: Temperaturen stiger. Polisen smelter. Havet stiger. Øystater oversvømmes. Plast er på avveie. Dyrearter utryddes. Korallrev dør. Havet forsures. Men rapporten gir også grunnlag for håp hvis vi forvalter havet bærekraftig ved å bevare mer natur, satse på bærekraftig verdiskaping og sikre rettferdig fordeling. Å verne naturen betyr ikke nødvendigvis å la den ligge brakk. Aktivitet kan drives så lenge det skjer innenfor naturens tålegrenser. Havpanelet peker på muligheter for 40 ganger mer produksjon av fornybar energi, 6 ganger mer sjømat, 12 millioner nye jobber og en fortjeneste på 15,5 billioner dollar innen 2050. Den samlede klimaeffekten ved utvikling av fornybar energi, økt sjømatproduksjon, grønn skipsfart, fangst og lagring av CO₂ og bevaring og restaurering av marine økosystemer («blå skog») vil kunne bidra med en femtedel av de reduksjonene i klimagassutslippene som er nødvendige for å nå 1,5-graders målet i Parisavtalen. Dette krever stor innsats både nasjonalt og internasjonalt.

Havpanelet skrev 16 vitenskapelige statusrapporter om sentrale temaer (Blue Papers), og disse utgjør et kunnskapsgrunnlag for de politiske anbefalingene. Prosjektet «Blått kompass» har tatt utgangspunkt i disse globale studiene med sikte på å vurdere hvilken relevans de har for norske forhold. Vi ønsker å rette søkelyset mot hvilke utfordringer og muligheter havnasjonen Norge står overfor, og å skape en debatt som kan videreutvikle våre nasjonale prioriteringer og strategier.

Ressursene i Blått kompass har i stor grad har vært frivillighet, og et stort antall eksperter fra ulike sektorer har stilt tid og kompetanse til rådighet. Dette har ikke tillatt dyptgripende og systematiske analyser av de enkelte «Blue Papers», men rapporten er et forsøk på å få frem de mest sentrale konklusjonene i de globale studiene og diskutere dem i en norsk kontekst. Arbeidet startet med utgangspunkt i en gruppe med representanter fra hvert av de norske universitetene. Senere har næringsliv, forskningsinstitusjoner og representanter fra sivilsamfunnet blitt inkludert. Arbeidet med Blått kompass er gjennomført av 16 forfattergrupper, hver sammensatt av 4–9 eksperter. Senter for hav og Arktis har koordinert arbeidet. Forfatterne har stått fritt til å involvere øvrig ekspertise. Vi har lagt vekt på å få frem perspektiver fra ulike aktører i den norske «havfamilien». Rapporten er ikke bestilt av myndighetene, og forfatterne innestår selv for synspunktene i Blått kompass. Rapporten består av kommentarer til de enkelte Blue Papers; oppsummering, betydning i en norsk kontekst og nasjonale anbefalinger. Rapporten publiseres åpent i et digitalt format for å sikre bærekraft og tilgjengelighet. Vi håper at produktet kan være nyttig for næringsliv og forvaltning og være et kompass for å stake ut kursen.

Therese Rist
Rådgiver

Edel O. Elvevoll
Prosjektleder