Hovedfunn i «Blue Paper #9 – Ocean Finance»
Rapporten «Ocean Finance: Financing the Transition to a Sustainable Ocean Economy» peker på at finanskapitalen har en avgjørende rolle for en mer bærekraftig global havøkonomi. Rapporten peker på to store utfordringer, nemlig at det i dag investeres mye i aktivitet og teknologi på havet som øker klimautslippene og bidrar til andre negative miljøavtrykk, og at det investeres langt mindre enn det som er nødvendig for å få havøkonomien inn i en mer bærekraftig bane.
Problemene med utilstrekkelige og lite bærekraftige investeringer skyldes generelt institusjonelle og politiske rammebetingelser, mangelfulle reguleringer, skatter og subsidier som gir feil eller svake insentiver, for svake eiendomsrettigheter til ressurser i havet og ineffektiv håndheving av lover og regler. Til sammen bidrar dette til høy finansiell risiko. Når mange prosjekter i havøkonomien i tillegg har for liten skala og en lite attraktiv risikoprofil sammenlignet med alternativer på landjorda, fører dette gjerne til at investorer holder seg unna.
I rapporten foreslås et bredt spekter av politiske virkemidler for å stimulere til finansiering av prosjekter som kan gi en mer bærekraftig havøkonomi. Det er nødvendig å gjøre store endringer i de generelle politiske rammebetingelsene slik at de i større grad kan korrigere for markedssvikt i havøkonomien. Det handler om å innføre sterkere overnasjonale reguleringer for å ivareta fiskeressurser og andre marine ressurser som krysser landegrensene, og for å redusere negative miljøeffekter som krysser landegrensene. I tillegg handler det om nasjonal politikk som styrker eiendomsretten og eliminerer negative eksterne effekter som reduserer verdien av havressursene for samfunn og investorer.
Rapportens anbefalinger når det gjelder fremtidig finansiering av havøkonomien, er – som man måtte forvente – relativt generelle og til dels normative. Det handler om å øke volumet av bærekraftige investeringer. Dette omfatter hele finansieringsspekteret, fra offentlig subsidiert kapital via private forsikringsordninger og privat lånefinansiering til egenkapitalfinansiering. Disse forskjellige finansieringstypene har ulike krav til risiko og avkastning. Forsikringsselskaper kan ha en spesiell rolle ved å tilby risikoanalyser og tiltak for å redusere risiko for sine kunder. Dermed kan de utløse investeringer i risikoreduserende tiltak, også knyttet til havressurser og havmiljøet.
Analyse av relevans for norske forhold
Norge er langt fra en «gjennomsnittlig» havnasjon. Sammenlignet med andre land, spesielt land utenfor OECD, kan det hevdes at vår havøkonomi er mer industrialisert, bruker avansert teknologi i større grad, har mer kompetent arbeidskraft, har tilgang til mer kapital og har mer velutviklede institusjoner og reguleringer. Deler av den omfattende drøftingen av problemene knyttet til reguleringer og andre institusjonelle forhold som inngår i «Ocean finance»-rapporten, er mer relevante for land med vesentlig svakere institusjoner i havøkonomien enn Norge.
For Norge er det en stor utfordring å omstille havøkonomien til lavere klimautslipp. Den dominerende norske petroleumssektoren representerer en betydelig utfordring for den norske havøkonomien i så måte. Samtidig må flere havsektorer oppnå lavere klimagassutslipp per krone i verdiskaping dersom de skal øke verdiskapingen uten å bidra til global oppvarming.
