Fra hav til helse – Nord-Norge som drivkraft i en ny eksportnæring
Kan Nord-Norge bli en motor for en ny norsk eksportnæring, basert på havets minste, men kanskje mest verdifulle ressurser? Dette spørsmålet sto sentralt i sesjonen «Medisin og helseprodukter fra havet – ny industriutvikling i nord?» under konferansen Blått Kompass 2025. Her diskuterte forskere, næringsaktører og innovasjonsmiljøer mulighetene for å bygge en internasjonalt ledende bioteknologiklynge i nord.
Fra natur til medisin
Espen Holst Hansen er professor ved marin bioteknologi ved UiT, leder analysearbeidet ved Marbio og er medstifter i Kinsea. Han ga publikum et innblikk i arbeidet med marin bioprospektering – jakten på bioaktive molekyler fra havorganismer som kan gi grunnlag for nye legemidler. Han viste hvordan naturstoffer fra marine organismer ofte har komplekse strukturer som gir presis biologisk effekt.
Gjennom plattformen Marbio undersøkes ekstrakter av alt fra bakterier til sopper, i håp om å finne molekyler som kan drepe sykdomsfremkallende bakterier, hemme kreftceller, eller gi nye verktøy i medisinsk behandling.
- Naturstoffer representerer en dominerende del av legemidlene som er på markedet i dag, fortalte Hansen.
Havets skjulte sopp
Et spennende segment i sesjonen var samtalen mellom Sigri Stokke Nilsen (seniorrådgiver ved Senter for hav og Arktis), som «ikke kan noen ting om marine sopper», og førsteamanuensis Teppo Rämä fra UiT som har viet sin forskning til denne organismegruppen de færreste vet om, marine sopper.
Der mange forbinder sopp med skog og trestubber, finnes det faktisk et stort og uutforsket biologisk mangfold av mikroskopiske sopper tilpasset livet i havet, både på drivved, på alger og inni dyr. Det finnes faktisk flere arter enn det finnes fiskearter i Norge.
Rämä fortalte at det var ved en tilfeldighet at han begynte å forske på marin sopp. Det var en professor i Umeå som ga Rämä ideen om marine sopper, da Rämä skulle flytte til Tromsø og forske på sopp. På den tiden, i 2010, hadde ingen i Norge forsket på marine sopper, til tross for stort potensiale for å produsere nye antibiotiske stoffer.
Marine sopper produserer flere nye kjemiske forbindelser enn noen annen organismegruppe i havet, og mange av disse stoffene kan være interessante for medisin og industri. Rämä understreket viktigheten av å stoppe tap av biologisk mangfold, særlig i takt med at havis smelter og viktig drivved går tapt:
- Vi må ta vare på alt for å kunne ta vare på oss selv, sa Rämä.
Fra kunnskap til kraftsenter
I Line Kjelstrup, Cluster Manager i Biotech North, sitt innlegg løftet hun frem Nord-Norges unike posisjon i utviklingen av en ny helseindustri basert på ressurser fra havet. Tromsø har allerede noen av verdens beste forskningsmiljøer innen marin bioteknologi, men veien videre fra forskning til kommersialisering er fortsatt for lang.
- Dette her er ikke et kretsmesterskap. Vi må ta landslaget for å nå ut i verden, sa Kjelstrup og etterlyste et sterkere samarbeid mellom forskning, næring, myndigheter og investorer.
Råstoff fra fiskeri og havbruk gir store muligheter, men realisering krever kapital, kompetanse og infrastruktur. Kjelstrup understreket at Nord-Norge kan bli en motor i en ny norsk eksportnæring, med Tromsø som kraftsenter, dersom vi investerer riktig.
Medisin fra havet, hele veien til pasienten
Jeanette Hammer Andersen er professor ved UiT og CEO og medstifter i Kinsea. Hun trakk linjene fra forskning til framtidens medisiner.
- Vi må prøve å ikke bare tenke på forskningen, men skal vi gjøre realitet at det skal bli framtidens medisin så må vi også ta et neste steg, sa Andersen.
Kinsea ble etablert for å gjøre nettopp det. For å bringe funn fra havets kjemiske mangfold videre mot klinisk anvendelse. Kinsea holder nå på med utvikling av behandling av blodkreft, hvor behovet for nye alternativer er stort. Andersen forklarte at dagens legemidler ofte har bivirkninger og resistensproblemer, og at Kinsea dermed jobber for å finne bedre løsninger.
Hun gjorde målet tydelig: å ta kunnskapen fra laboratoriet hele veien til pasienten, samtidig som man legger grunnlag for industriutvikling i nord.
Enzymer som drivkraft for ny verdiskaping
Forsker Olav Lanes, som er VP R&D and Applications ved ArcticZymes, løftet fram enzymenes potensial som bærekraftige verktøy i fremtidens industri.
Selskapet startet med et ønske om å utnytte verdifulle stoffer i prosessvann fra reker, med rekealkalisk fosfatase som startpunkt. Rekealkalisk fosfatase er et enzym med en salgsverdi på opptil 200 000 kroner per milligram. Til tross for at patentet i dag er opphevet, har ingen i verden klart å kopiere prosessen.
I dag baserer ArcticZymes seg på genetiske sekvensdatabaser fra bioprospektering som grunnlag for utvikling. De henter interessante gener, optimaliserer enzymene og selger de kommersialiserte enzymene til blant annet biofarmisk produksjon og molekylære verktøy.
- Vi produserer ikke biler, men vi lager motorene til bilene, sa Lanes for å illustrere arbeidet ArcticZymes gjør.
Et eksempel er enzymet fra torskelever, som har vært sentralt for PCR-testing under Corona-pandemien. Forskning og kunnskapsbasert innovasjon gir med andre ord konkrete, kommersielle gjennomslag.
Panelsamtale: hva skal til for å lykkes?
Avslutningsvis samlet Line Kjelstrup et bredt panel med aktører fra forskning og næringsliv for å diskutere hva som skal til for å få flere suksesshistorier i den marine helseindustrien her i nord.
Panelet besto av Andreas Semmingsen fra Marealis, Hogne Abrahamsen fra Zooca og Edel Elvevoll fra UiT.
Diskusjonen tok utgangspunkt i konkrete eksempler på hvordan underutnyttede ressurser fra havet kan omdannes til produkter av høy verdi. Et av dem er rekeskall, som tidligere ble sett på som avfall. Nå benyttes det derimot til å produsere peptider som kan senke høyt blodtrykk.
- Det burde bli et krav, det burde bli et absolutt minimum, at man tar vare på hele biomassen, sa Andreas Semmingsen og pekte på hvordan sirkulær ressursbruk kan bidra til både verdiskaping og bærekraft.
Raudåte ble også trukket frem som en undervurdert ressurs. Raudåte er en ettårig art, og det vokser rundt 290 millioner tonn i norske farvann hvert år. Arten representerer derfor et enormt potensial. Hogne Abrahamsen fra Zooca forklarte hvordan de fokuserer på å bruke hele dyret, og understreket behovet for markedsfokus og produktutvikling.
Samtidig ble det understreket at forskning alene ikke er nok.
- Vi må ikke gå i den fella og tro at forskning er lik innovasjon, advarte Abrahamsen og understreket at det må gis insentiver for kommersialisering av forskningen.
Panelet trakk frem viktigheten av å koble kunnskapsmiljøene tettere til næringslivet. Fokuset må være på rekruttering, og det må gis økonomi for å rekruttere, veilede og bygge opp en ny generasjon forskere og innovatører.
- Her må til en politisk vilje og noen systemer som sier at vi skal dyrke dette for at vi skal få det til, sa professor Edel Elvevoll.
Panelet var samstemt om at det trengs bedre forståelse for regulatoriske prosesser, mer risikovillig kapital, og et tydeligere nasjonalt fokus på den marine helseindustrien.