Senter for hav og Arktis bidro på Arctic Circle i Roma

Flere hundre eksperter på polare spørsmål samlet seg i Roma denne uken under Arctic Circle. Senter for hav og Arktis bidro i flere paneler med kunnskap og perspektiver om havets rolle i klima, bevaring og bærekraftig næringsutvikling.

Den spente geopolitiske situasjonen preget naturlig nok møtet. Samtidig understreket mange betydningen av forskning, dialog og internasjonalt samarbeid som bærebjelker for en bærekraftig utvikling i Arktis. Flere uttrykte også bekymring for at disse grunnleggende verdiene i dag er under press.

Et tydelig budskap fra møtet er at klimakrisen allerede er her – ikke bare i fremtiden – og at den derfor må håndteres nå. Et større fokus på klimasikkerhet, som en del av nasjonale sikkerhetsstrategier, kan bidra til at land prioriterer klimatiltak høyere.

Planene om et nytt internasjonalt polarår i 2032–2033 fikk også stor oppmerksomhet. Et kraftfullt polarår kan styrke det internasjonale samarbeidet og bidra til at forskningsbasert kunnskap i større grad tas i bruk i politiske beslutninger. Det norske prosjektet Polhavet 2050 fikk stor oppmerksomhet og ser ut til å bli et sentralt flaggskip i polaråret.

Samtidig ble det pekt på et gap mellom landenes forpliktelser på klima og natur og den faktiske situasjonen. Dette gjelder både Parisavtalen og Naturavtalen, hvor målet er å verne 30 prosent av verdens land- og havområder. Å etterleve disse forpliktelsene vil kreve sterk politisk vilje.

Flere uttrykte også bekymring for fraværet av russiske bidrag til forståelsen av endringene som skjer i Arktis. Samtidig ble det understreket at land utenfor Arktis i økende grad påvirkes av utviklingen i regionen, og at den internasjonale oppmerksomheten knyttet til geopolitikk, ressurser og klima i Arktis øker raskt.

Under møtet varslet EU at et økt europeisk engasjement i regionen vil bli synlig i unionens nye Arktisstrategi, som etter planen legges fram senere i år.