Tre personer med hodesett sitter på en scene under et arrangement, med teksten «Dialogue 2026» synlig i bakgrunnen.
Foto
Else Welde
Artikkel -

Sameksistens i havet sto på agendaen under High North Dialogue

Under årets High North Dialogue løftet Senter for hav og Arktis fram hvordan norske havnæringer opplever samarbeid, tillit, konflikt og tilpasning i møte med økende press på havområdene.

Lanseringen av rapporten Samarbeid i norske havnæringer – en status for sameksistens i det blå samlet deltakere fra forskning og næringsliv til presentasjon og panelsamtale om hva som skal til for å sikre god og konstruktiv sameksistens i norske havområder.

– Sameksistens er ikke en stabil tilstand. Det er noe som må bygges og vedlikeholdes over tid, sa prosjektleder Nikolai Anfeltmo under presentasjonen av rapporten.

Et tema som angår hele havrommet

Rapporten bygger på en spørreundersøkelse med 204 svar fra havaktører over hele landet, samt intervjuer på tvers av sektorer. Funnene viser blant annet at norske havnæringer i stor grad har tillit til hverandre, og at samarbeid ofte henger sammen med høyere tillit og lavere konfliktnivå.

Samtidig peker rapporten på at sameksistens i praksis innebærer krevende avveininger mellom ulike interesser, og at behovet for koordinering og dialog vil øke i tiden fremover.

Panel med ulike perspektiver

I panelet deltok representanter fra forskning og næringsliv, blant annet Knut Harald Nygård fra Equinor, Stine Haldorsen fra Din Tur og Daniel Jensen fra Norges fiskerihøgskole ved UiT Norges arktiske universitet. Norges Kystfiskarlag skulle også delta i panelet, men måtte melde avbud.

Diskusjonen løftet både overordnede og praktiske perspektiver på sameksistens.

– Tillit bygges gjennom dialog, respekt og forståelse for hverandres situasjon, sa Nygård, og pekte på betydningen av langsiktig relasjonsbygging mellom aktører i havet.

Fra havfisketurismen ble det trukket fram hvordan sameksistens oppleves i praksis langs kysten.

– For oss handler sameksistens i stor grad om samspill med lokale fiskere og hvordan vi forvalter de samme ressursene, sa Haldorsen, og viste til både samarbeid og konflikter knyttet til reguleringer og ressursbruk.

Behov for felles kunnskapsgrunnlag

Et gjennomgående tema i både presentasjon og panel var behovet for et sterkere felles kunnskapsgrunnlag.

Rapporten peker på at ulike former for kunnskap – både forskningsbasert, erfaringsbasert og lokal – må ses i sammenheng for å redusere mistillit og konflikt.

Dette ble løftet fram som særlig viktig i møte med økende kompleksitet i havområdene, der flere næringer, nye krav og ulike interesser møtes.

Tillit må bygges over tid

Panelet var også samstemte om at tillit ikke kan vedtas gjennom regelverk alene.

Den må bygges over tid – gjennom dialog, samarbeid og kontakt mellom aktører i praksis. Både formelle prosesser og uformelle relasjoner ble trukket fram som viktige for å utvikle god sameksistens.

Bilde
Fem deltakere står sammen på en scene under Havkonferansen «Blått kompass» og High North Dialogue 2026, der én holder en rapport, med bannere fra UiT Norges arktiske universitet i bakgrunnen.
F.v. Sigri Stokke Nilsen, Knut Harald Nygård, Stine Haldorsen, Nikolai Anfeltmo og Daniel Jensen. Foto: Else Welde

Relatert innhold