Nordpolarhavet som bindeledd – Japan og Norge om klima, hav og sikkerhet

Arctic Frontiers-konferansen «Collaboration Across the Arctic Ocean» ble arrangert 1. juni 2026 ved FN-universitetet i Tokyo, i samarbeid med Norges ambassade i Japan. Konferansen samlet forskere, industri, diplomater og politikere for å styrke det arktiske samarbeidet mellom Japan og Norge. Et viktig høydepunkt var signeringen av en ny samarbeidsavtale mellom Norsk Polarinstitutt og Japans National Institute of Polar Research (NIPR).

Konferansen samlet forskere, industri, diplomater og politikere for å styrke det arktiske samarbeidet mellom Japan og Norge – to maritime nasjoner med over 120 år med diplomatiske relasjoner og et dypt felles engasjement for havforvaltning og internasjonalt samarbeid. Programmet var organisert rundt tre tematiske akser: havobservasjon og sikkerhet, forskningssamarbeid i forbindelse med det femte internasjonale polaråret, geopolitikk og arktisk styresett. Samarbeidsavtalen mellom Norsk Polarinstitutt og NIPR formaliserer tiår med norsk-japansk forskningssamarbeid i Arktis.

Klimaendringer og arktisk sårbarhet

Kronprins Haakon åpnet konferansen med å understreke havet som et felles livsgrunnlag for begge nasjoner og trakk linjer mellom Norges og Japans dype maritime tradisjoner. Han viste til forskning fra Grønlandsisen som illustrasjon på nødvendigheten av vitenskapelig forankret beslutningstaking og understreket at sikkerhet i Arktis er av avgjørende betydning for Norge, som deler en nær 200 kilometer lang landgrense med Russland.

Prinsesse Takamado holdt et innlegg med særlig vitenskapelig tyngde. Hun presenterte ferske data som viser at vinterhavisens utstrekning nå er omtrent 30 000 kvadratkilometer mindre enn året før – det minste registrerte omfanget siden satellittobservasjonene ble innledet. Den tykkere, fleirårige havisen er nesten borte, og havtemperaturen fortsetter å stige. Prinsessen advarte om at klimaendringene i Arktis kan bli irreversible og understreket at urfolkssamfunnene i Arktis bærer konsekvensene direkte. Deres kunnskap og livsmønstre, rotfestet i sameksistens med naturen, er en global kulturarv som må ivaretas.

Polarforskning og institusjonelt samarbeid

Konferansen ble innledet med signeringen av en samarbeidsavtale (MOU) mellom Norsk Polarinstitutt, representert ved direktør Camilla Brekke, og Japans National Institute of Polar Research (NIPR), representert ved generaldirektør Yoshifumi Nogi. Avtalen formaliserer tiår med felles innsats og dekker atmosfæreforskning, marinøkologi, glasiologi og oseanografi.

Den inkluderer blant annet felles forskning ved stasjonen i Ny-Ålesund og samarbeid i det internasjonale RINGS-prosjektet, ledet av Norsk Polarinstitutt. Norsk Polarinstitutt leder også det nasjonale initiativet Arktisk hav 2050 – et tiårig prosjekt med 18 norske institusjoner som vil inngå som Norges hovedbidrag til det femte internasjonale polaråret i 2032–33. Japan lanserte i april 2025 sitt største arktiske forskningsprogram noensinne. Japans første isforsterkede arktiske forskningsfartøy, Mirai-2, er under ferdigstillelse og vil bli tatt i bruk i løpet av 2026; det første forskningstoktet er planlagt til 2027, og fartøyet vil fungere som en internasjonal plattform med åpen søknad for utenlandske forskere.

Havovervåkning, skipsfart og teknologi

Det første panelet, moderert av Arctic Frontiers' generaldirektør Anu Fredrikson, belyste arktisk havovervåkning og maritim sikkerhet. Marte Indregard, administrerende direktør i KSAT (Kongsberg Satellite Services), presenterte selskapets verdensomspennende nettverk av bakkestasjoner og mer enn 400 antenner og viste til over 20 år med japansk-norsk partnerskap innen satellittbasert overvåkning av is, fartøy og miljø. Dr. Takashi Kikuchi fra JAMSTEC og Dr. Jun Ono fra NIPR identifiserte kritiske datahull i Arktis, særlig knyttet til oseanografi under is og vinterobservasjoner i Sentral-Arktis.

Panelet konkluderte med at kunstig intelligens kombinert med satellittdata vil forbedre isprediksjonen vesentlig. Kjell Stokvik, direktør ved Centre for High North Logistics ved Nord universitet, presenterte data som viste over 100 transitter gjennom Nordøstpassasjen med rundt 3,2 millioner tonn last i 2025. Trafikken er imidlertid kraftig sesongbetont, infrastrukturen langs kysten er begrenset, og geopolitiske risikoer – særlig knyttet til krigen i Ukraina og russisk kontroll over ruten – demper det kommersielle potensialet på kort sikt.

Geopolitikk og styresett i Arktis

Det andre panelet tok for seg det skiftende geopolitiske landskapet. Ambassadør Katsuhiko Takahashi, Japans særskilte ambassadør for internasjonal økonomi, arktiske spørsmål og fred og sikkerhet, redegjorde for Japans arktiske politikk, som hviler på tre søyler: vitenskapelig samarbeid, internasjonalt engasjement og bærekraftig bruk. Han fremhevet Japans forpliktelse til et fritt og åpent Arktis basert på folkerettslige prinsipper og roste Norges lederskap i Arktisk råd.

Norges forsvarsstatssekretær Andreas Flåm og øvrige paneldeltakere tok for seg de økende spenningene som følge av Russlands invasjon av Ukraina og det forsterkede samarbeidet mellom Moskva og Beijing. Dr. Wrenn Yennie Lindgren ved NUPI understreket at Arktisk råd forblir et viktig forum, men at arktisk samarbeid i økende grad også bør forankres i bredere multilaterale arenaer – for eksempel forhandlinger om plastforurensning og grønn skipsfart. Professor Taisaku Ikeshima ved Waseda-universitetet i Tokyo minnet om at internasjonal rett, fra Svalbardtraktaten av 1920 til

Den internasjonale domstolens avgjørelser om maritime grenser, forblir et stabiliserende rammeverk for arktisk samarbeid. Dr. Atsushi Sunami, president i Sasakawa Peace Foundation, pekte på mulighetene for Japan og Norge til å arbeide tettere sammen om teknologi med dobbelt bruksområde, satellittkommunikasjon og havbunnsteknologi.

Samarbeid som forutsetning

Konferansen bekreftet at Japan og Norge deler en dyp forpliktelse til kunnskapsbasert forvaltning av Arktis. Gjennom felles forskningsinfrastruktur, satellitteknologi, maritim kompetanse og et verdimessig fundament basert på åpenhet og rettsstatsprinsipper er de to landene godt rustet til å møte arktiske utfordringer i fellesskap. Rektor Tshilidzi Marwala ved FN-universitetet oppsummerte budskapet med det afrikanske ordtaket: «Vil du gå fort, gå alene; vil du gå langt, gå sammen.»

Et gjennomgående tema var at ingen enkeltstat, ingen enkeltdisiplin og ingen enkeltinstitusjon alene kan håndtere de sammensatte utfordringene i Arktis – fra raskt smeltende havis og underdekket havobservasjoner til hybrid teknologi og geopolitiske spenninger. Internasjonalt samarbeid på tvers av vitenskap, industri, politikk og urfolkssamfunn er ikke et alternativ, men en forutsetning.

Samarbeidet mellom Norge og Japan illustrerer hvordan forskning, teknologi og internasjonalt samarbeid blir stadig viktigere i møte med klimaendringer, økt aktivitet og økende geopolitiske spenninger i Arktis.