Vebjørn Jacobsen Melum: Med blikk for hav, næringsliv og samfunn
Vebjørn Jacobsen Melum er ny rådgiver ved Senter for hav og Arktis. Med en doktorgrad i biologi og en lidenskap for forskningsformidling er han opptatt av hvordan kunnskap, natur og samfunn henger sammen. Nå skal han blant annet arbeide med sikkerhet og beredskap i nord, før han retter oppmerksomheten mot klima, natur og grønn omstilling.
Fra hamsterforskning til hav og samfunn – hvordan havnet du her?
I doktorgraden min undersøkte jeg hvordan hjernen styrer dvale hos hamster. Arktisk fysiologi handler om hvordan dyr er tilpasset til å leve i nord. Det kan høres ganske fjernt ut fra det jeg arbeider med nå, men for meg handler begge deler om å forstå sammenhenger. Som biolog ser du på hvordan ting henger sammen i naturen. Når du går tett på detaljer, må du samtidig zoome ut og forstå systemet rundt. Det var særlig koblingen mellom kunnskap og samfunn jeg savnet i forskningen, og som gjorde denne jobben veldig spennende.
Hva er ditt eget forhold til havet?
Jeg vokste opp i Bærum med en bestefar som bodde i en tresnekke fra april til oktober. Han fisket langs hele kysten, særlig i Oslofjorden, og hadde også hytte på Tromøya utenfor Arendal. Jeg har mange gode minner fra fisking, garnsetting, snorkling og dykking på Sørlandet. Samtidig er det trist å ha sett hvor mye mindre liv det er i Oslofjorden og utenfor hytta enn da jeg var liten. Et av mine fineste minner fra nord er å snorkle utenfor Sandøya rundt 17. mai, da det var en voldsom oppblomstring av liv under vann. Jeg fikk se en helt ny verden.
Hva arbeider du med ved Senter for hav og Arktis nå?
Jeg startet i januar i en prosjektstilling med ansvar for et skriftlig produkt om sikkerhet og beredskap til havs. Det har vært en stor overgang fra biologien til sikkerhetspolitikk, geopolitikk og nordområdespørsmål, men også veldig lærerikt. Arbeidet bygger videre på tematikken og innsiktene fra Blått kompass 2026. Vi har også brukt tekstanalyser og intervjuer for å se nærmere på hvilke utfordringer og muligheter aktørene selv peker på.
Hvorfor trenger vi et havnotat om sikkerhet og beredskap?
Mange av aktørene vi har snakket med, etterspør et mer helhetlig blikk. Sikkerhet og beredskap blir ofte behandlet som egne områder, men må ses i sammenheng med havnæringene, lokalsamfunnene og utviklingen i nord. Notatet Hav, sikkerhet og samfunn i nord – utfordringer og muligheter for totalforsvaret publiseres senere i september. Her ser senteret på hvordan havner, sjømatnæringer, energi, infrastruktur og kystsamfunn er avhengige av hverandre, og hvilken rolle de spiller i Norges samlede beredskap. Det er nettopp sammenhengene som er viktige. Havet er en arena for verdiskaping, transport og matproduksjon, men også en del av samfunnssikkerheten. Skal vi være bedre forberedt, må vi forstå hvordan disse delene påvirker hverandre.
Hva ser du frem til å dykke dypere ned i?
Når HAV-notatet er ferdig, skal jeg rette mer av oppmerksomheten mot klima, natur og grønn omstilling. Jeg er særlig interessert i forvaltning av havområder og spørsmål der det finnes sterke og motstridende interesser langs kysten. Da jeg studerte i Alaska, hadde jeg blant annet kurs i miljøforvaltning og beslutningsprosesser. Vi måtte ta vanskelige avgjørelser fra ulike ståsteder, og det ga meg en bedre forståelse av hvor viktig brukerinvolvering og eierskap er. Jeg tror det er viktig å skape dialog og et offentlig ordskifte som bygger på respekt, særlig i saker der folk er uenige.
