Klimaendringer utfordrer beredskapen: – Vi er ikke godt nok forberedt

Vi lever i en urolig tid, preget av økende sikkerhetsutfordringer. I dette bildet er det avgjørende å forstå hvordan klimaendringer påvirker samfunnets beredskap. Derfor var det særlig relevant da Forsvarets høgskole denne uken igjen satte klima og grønt skifte på agendaen under sitt totalberedskapskurs.

Direktør Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis holdt foredraget med spørsmålet: Klimaendringer har store samfunnsmessige konsekvenser – er vi godt nok forberedt? Det korte svaret er nei, ikke godt nok.

Langsiktige beslutninger i et klima i rask endring

En av hovedutfordringene er at raske klimaendringer gjør det krevende å planlegge langsiktig. Arealplanlegging og investeringer i infrastruktur må fungere i flere tiår framover, men beslutninger som er gode i dagens klima, kan vise seg å være lite bærekraftige på sikt.

En havvindmølle som plasseres optimalt i dag, kan få dårligere forutsetninger om 10–20 år. Et alpinanlegg i kystnære strøk kan bli en økonomisk belastning i et varmere klima. Gjenoppbygging av boliger i flom- og skredutsatte områder kan føre til de samme kostbare skadene igjen og igjen.

Foredraget understreket derfor betydningen av klimatilpasning, og at det ofte er god samfunnsøkonomi i å forebygge framfor å reparere. Selv om presset kommuneøkonomi gjør det utfordrende å prioritere kostbare tiltak i dag, vil tidlig handling lønne seg over tid. Kunnskap om framtidens klima må derfor integreres i dagens beslutningsprosesser.

Havet – både sårbart og en del av løsningen

Havet spiller en sentral rolle i klimasammenheng. Det er sårbart for oppvarming og endringer i økosystemene, men kan samtidig være en viktig del av løsningen.

Restaurering av marine økosystemer gir betydelige klimagevinster. Gjenoppretting av tareskog langs norskekysten kan for eksempel bidra til økt opptak av CO₂. Såkalt «blå skog» har stor kapasitet til karbonlagring, og flere land arbeider nå med å inkludere havets karbonopptak i sine nasjonale karbonbudsjetter. Dette brukes både i oppfølgingen av naturavtalen og i arbeidet med å nå målene i klimaavtalen (Parisavtalen).

Denne utviklingen kan gi sterke insentiver til økt bevaring og mer bærekraftig forvaltning av havområdene – og knytte natur- og klimapolitikk tettere sammen.

Senter for hav og Arktis følger opp tematikken videre gjennom sitt pågående arbeid med klima, beredskap og hav.