KYSTPROFIL: Bjørn Egil Asbjørnslett

På NTNU i Trondheim får studenter på havbruksingeniørstudiet ansvar for laks fra rogn til smolt gjennom hele det første studieåret.

For Bjørn Egil Asbjørnslett er dette en viktig del av hvordan framtidens havbrukskompetanse bygges.

– Studentene skal forstå fisken og respektere levende liv. Det ansvaret gjør noe med deg.

Når han snakker om studentene, er det tydelig at det betyr mye for ham. Gjennom arbeidet med havbruk, teknologi og utdanning har han blitt opptatt av hvordan mennesker med ulik kompetanse må jobbe tettere sammen.

– Havbruk handler om fisken og biologien, men som næring må denne forvaltes innenfor menneskeskapte systemer med høyt og økende teknologisk innhold. Således kan vi si at havbruk er teknologi på biologiens premisser.

Asbjørnslett er professor i marin prosjektering og direktør for NTNU Hav og kyst. Han leder også studieprogrammer innen havbruk, der målet er å koble sammen teknologi, biologi og praktisk forståelse av næringen.

Han beskriver framtidens havbruk som en næring som vil trenge langt flere typer kompetanse enn før.

– Vi trenger dyktige hender, og vi trenger dyktige hoder. Det er så mange som prøver å sette fagutdanning og høyere utdanning opp mot hverandre. Jeg tenker at vi må forsterke dem sammen.

Ved NTNU jobber studenter fra ulike fagfelt side om side, noe som gir bred tverrfaglig forståelse, samtidig med at de blir spesialister i eget fagområde og forstår hvordan dette inngår i komplekse, teknologiske og biologiske systemer

Samtidig er han opptatt av hva utviklingen betyr for kystsamfunnene som næringen er avhengig av. Mye av verdiskapingen i Norge skjer langs kysten, samtidig som mange mindre steder opplever fraflytting og mangel på kompetanse.

– Kysten er der mye av verdiskapingen i Norge skjer. Da trenger vi også robuste og kompetente lokalsamfunn.

Han trekker også fram hvor viktig samspillet mellom by og kyst er for utviklingen av havnæringene. Mange av løsningene utvikles i forskningsmiljøene, men gode og relevante løsninger forutsetter tett interaksjon med næringsaktører slik at de kan testes, videreutvikles og fungere i praksis ute langs kysten.

I Trondheim bygges nå Norsk havteknologisenter, som skal samle forskning og utvikling knyttet til havnæringene. Han tror mye av utviklingen skjer når mennesker med forskjellig kompetanse møtes rundt de samme problemene.

Når han ser fram mot 2050, tror han havbruk vil være langt mer kunnskapsdrevet enn i dag. Nye arter, ny teknologi og bedre forståelse av økosystemer vil prege utviklingen.

Men én ting tror han blir avgjørende uansett:

– Vi får det ikke til alene. Vi må jobbe sammen.