Fra havkonferanse til HAV-notat

Hvordan kan en konferanse brukes til mer enn to dager med innlegg og diskusjoner? Under Blått kompass 2026 brukte Senter for hav og Arktis konferansen som utgangspunkt for et større arbeid med sikkerhet og beredskap i nord. Fagmiljøer på tvers av UiT utviklet problemstillinger som ble diskutert sammen med næringsliv, forvaltning og andre aktører.

Arbeidet ble senere tatt videre og dannet et viktig kunnskapsgrunnlag for HAV-notatet Hav, sikkerhet og samfunn i nord – utfordringer og muligheter for totalforsvaret.

Blått kompass er UiTs havkonferanse, initiert og ledet av Senter for hav og Arktis. Konferansen ble etablert i 2023 som UiTs markering av FNs internasjonale dag for verdens hav 8. juni. Målet har vært å samle forskning, næringsliv, forvaltning, politikk og sivilsamfunn for å diskutere utfordringer og muligheter som krever kunnskap og samarbeid på tvers.

Gjennom fire år har konferansen tatt opp ulike sider ved utviklingen av havet og havnæringene, fra kunnskapsbasert havforvaltning og sameksistens til grønn omstilling og ny teknologi. I 2026 var sikkerhet, beredskap og samfunn hovedtema.

Seks fakulteter involvert

Problemstillinger knyttet til sikkerhet, beredskap og samfunn i nord berører alt fra samfunnssikkerhet og geopolitikk til sjømat, energi, klima, infrastruktur og lokalsamfunn.

UiT har kunnskap om havet og nordområdene på tvers av fagområder. Seks fakulteter var derfor involvert i utviklingen programmet og problemstillingene.

I 2026 ble konferansen utvidet med en egen workshopdag. Workshopene ble utviklet på tvers av fagmiljøer ved UiT og ledet av forskerne selv. Senter for hav og Arktis hadde en koordinerende rolle og la til rette for at ulike faglige perspektiver og erfaringer kunne møtes.

Forskning og næringsliv i samme diskusjon

En sentral del av Senter for hav og Arktis' arbeid er å koble kunnskapsmiljøer med næringslivet og andre aktører som møter problemstillingene i praksis.

Til sammen deltok 200 personer fra blant annet næringsliv, forsvar, forskning, forvaltning og myndigheter i workshops og plenumsdiskusjoner under Blått kompass 2026.

Næringslivet bidro med erfaringer og problemstillinger fra egen virksomhet, som i samtalene kunne kobles opp mot forskningsbasert kunnskap og perspektiver fra forvaltning og myndigheter.

Et konkret eksempel er næringslivets rolle i totalforsvaret. Under Blått kompass kom det tydelig fram at bedriftene har stor vilje til å bidra, men etterspør klarere forventninger, roller og kontaktpunkter. Dette ble tatt videre i HAV-notatet, der en av de ti anbefalingene handler om å tydeliggjøre samordning, roller og kontaktpunkter mellom myndigheter og næringsliv.

Fra diskusjon til anbefalinger

For Senter for hav og Arktis er møteplasser en del av et større arbeid. Målet er at kunnskapen og problemstillingene som kommer fram, skal kunne tas videre også etter at arrangementet er over.

Innspillene fra workshopene og hovedkonferansen ble dokumentert og systematisert av Senter for hav og Arktis. Problemstillinger ble deretter tatt videre gjennom analyser, samtaler og andre arrangementer, blant annet under Arendalsuka.

I september ble arbeidet samlet i HAV-notatet Hav, sikkerhet og samfunn i nord – utfordringer og muligheter for totalforsvaret. Notatet inneholder ti anbefalinger om hvordan havnæringene, kystsamfunnene og nordområdene kan få en tydeligere plass i totalforsvaret.

Selv om Senter for hav og Arktis står som avsender, bygger notatet på kunnskap og perspektiver fra langt flere. Hovedvekten av arbeidet er basert på Blått kompass 2026, supplert med tekstanalyser, samtaler og andre arrangementer om sikkerhet og beredskap.

Blått kompass 2026 er et eksempel på hvordan Senter for hav og Arktis jobber. Ved å koble forskning, næringsliv og forvaltning, identifisere utfordringer som går igjen på tvers, og bidra til at kunnskap og erfaringer fra nord inngår i nasjonale diskusjoner.

Relatert innhold