Hva skjer når isen i Arktis smelter?
I nordområdene går klimaendringene opp til fire ganger raskere enn i resten av verden. Hvordan skal vi forstå, forvalte og samarbeide i et Arktis som endrer seg så dramatisk? Dette var utgangspunktet for sesjonen «Hva skjer når isen i Arktis smelter?» under Blått kompass 2025.
Et Arktis i rask endring
Sigri Stokke Nilsen, seniorrådgiver ved Senter for hav og Arktis, åpnet sesjonen og pekte på at endringene i nord skjer raskere enn noe annet sted på kloden. Hun beskrev et landskap i transformasjon – ikke bare fysisk, men også økologisk, geopolitisk og institusjonelt:
- Innen få tiår kan sommerisen være helt borte. Det åpner for nye ruter, ny næringsaktivitet og nye interessekonflikter, men innebærer også risiko for økologiske vippepunkter og økt geopolitisk spenning, sa hun.
Berit Kristoffersen, førsteamanuensis i statsvitenskap ved UiT, fulgte opp med å introdusere forskningsinitiativet Polhavet 2050 som har som mål å levere kunnskapen samfunnet trenger for å forstå og forvalte et fremtidig isfritt Polhav. Hun beskrev tempoet i endringene med å gjengi et tidligere sitat fra professor Paul Wassman:
- Det å forske på Barentshavet er som å hoppe på en bil i fart. Endringene har skjedd så raskt og de skjer i så høyt tempo at det gjør det vanskelig, gjenga Kristoffersen.
Kunnskap for et isfritt Polhav
Jørgen Berge er dekan for forskning og utvikling ved UiT, og styreleder for Polhavet 2050. Berge presenterte forskningsprosjektet som er Norges største tverrfaglige forskningssatsing noensinne. Målet med Polhavet 2050 er å gi samfunnet kunnskapsgrunnlaget som trengs for å forstå og forvalte et isfritt Polhav.
Berge understreket at isens tilbakegang ikke bare påvirker lokale økosystemer, men også globale havstrømmer og klima. Det isdekte Polhavet er i ferd med å bli et sesongåpent, blått hav – og med det følger både store utfordringer og nye muligheter. Polhavet 2050 er dermed med på å ta ansvar for å møte den store endringen med tverrfaglig kunnskap og globalt samarbeid.
Plutselige endringer krever ny kunnskap
Paul E. Renaud som er R&D Manager i Akvaplan-niva tok for seg hvordan Polhavet 2050 skal studere de plutselige og voldsomme endringene som skjer i Arktis. Han påpekte at ikke all endring skjer gradvis, og at vi dermed må forberede oss på ekstreme og abrupte hendelser som kan oppstå raskt og gi langvarige konsekvenser.
Renaud løftet frem behovet for å forstå hvordan slike omveltende hendelser som kan påvirke økosystem, geopolitisk stabilitet og forvaltningsstrategier. Polhavet skal derfor studere slike endringer for å styrke motstandskraften i både natur og samfunn, og for å planlegge for det uforutsigbare.
Regulatoriske utfordringer i møte med økt menneskelig aktivitet
Vito de Lucia fra UiT gikk inn på hvordan økt menneskelig aktivitet i Arktis utfordrer dagens regelverk. Han viste hvordan de fysiske endringene skjer langt raskere enn det regelverket klarer å svare på. De Lucia pekte på behovet for bedre harmonisering mellom sektorer og mellom nasjonal og internasjonal forvaltning.
Gjennom Polhavet 2050 skal samfunnsvitenskap og juss bidra til å forstå hvordan regelverk formes av og påvirker endringene, med mål om en mer helhetlig og bærekraftig styring av et endret og mer brukt Arktis.
Panelsamtale: Arktisk kunnskap, næringsmuligheter og regulatoriske dilemmaer
Videre fulgte en panelsamtale om hvordan vi møter disse nye utfordringene og mulighetene. Samtalen ble ledet av Berit Kristoffersen som moderator, med Arild Sundfjord fra Norsk Polarinstitutt, Kjell Stokvik fra Centre for High North Logistics og Jørgen Berge som paneldeltakere. Samtalen tok for seg både ambisjonene bak Polhavet 2050 og de praktiske implikasjonene av økt aktivitet i nord.
Panelet fremhevet Norges rolle som pådriver for internasjonalt samarbeid. De løftet fram verdien av å samle 18 institusjoner i en koordinert, tverrfaglig forskningssatsing med langsiktig perspektiv. Samtidig ble det pekt på både muligheter og utfordringer knyttet til økt menneskelig aktivitet i nord. For næringslivet åpnes særlig muligheter innen logistikk, infrastruktur og teknologisk innovasjon. Samtidig stiller miljøhensyn, beredskap og bærekraft høye krav.
Panelet diskuterte hvordan forskningen må formidles på en måte som når beslutningstakere og allmennheten, og påpekte behovet for både ressursmessig støtte til formidling og sterkere involvering av relevante aktører i forvaltningen av et stadig mer tilgjengelig Arktis.
En ny generasjon forskere
Den siste delen av sesjonen «Hva skjer når isen i Arktis smelter?» satte fokus på unge forskere og deres rolle i å forstå et raskt skiftende Arktis. Sarah Strand, Gabrielle Emma Kleber og Robbie Mallet presenterte sine perspektiver. Sammen ga innleggene et bilde av både det nye kunnskapsgrunnlaget som vokser fram, og betydningen av å inkludere neste generasjon forskere i utformingen av fremtidens arktiske politikk og forvaltning.
Sarah Strand er administrerende direktør i Association of Polar Early Career Scientists (APECS). Hun presenterte arbeidet til APECS som er et globalt nettverk som støtter unge polarforskere med karriereutvikling og deltakelse i internasjonalt samarbeid. Hun løftet frem viktigheten av å inkludere unge stemmer i utformingen av framtidens polarpolitikk, særlig med tanke på det kommende internasjonale polaråret i 2032-2033.
Gabrielle Emma Kleber er forsker ved UiT. Hun delte funn fra forskning på metanutslipp fra smeltende isbreer på Svalbard. Der frigjør rask is- og permafrosttilbakegang gamle metanreservoarer. Forskningen peker på at slike utslipp vil øke i takt med videre issmelting, og gir ny innsikt i hvordan Arktis påvirker det globale klimasystemet.
Robbie Mallett er postdoktor ved UiT og undersøker hvordan havisen i Arktis trekker seg tilbake, særlig innenfor nasjonale økonomiske soner, via satellittdata. Denne utviklingen gjør områder som Nordøstpassasjen mer tilgjengelig, og reiser viktige spørsmål om framtidig forvaltning av skipsfart og ressursutnyttelse i et varmere Arktis.
Veien videre
Sesjonen viste tydelig hvor viktig det er å forstå endringene som skjer i Arktis. Det handler ikke bare om natur, men også om politikk, næringsliv og samfunn. For å møte framtidens utfordringer trengs både ny kunnskap, bedre samarbeid og god planlegging. Forskningsprosjektet Polhavet 2050 viser at Norge tar ansvar, og at vi satser på langsiktig og tverrfaglig forskning. Med unge forskere på vei inn og bredt samarbeid mellom fagmiljøer, ligger mye til rette for at vi kan møte et nytt og mer tilgjengelig Arktis på en trygg og bærekraftig måte.