Kystprofil: Tirill Høgset

– Noen ganger føles det helt maktesløst. Du rydder en flekk på stranda, snur deg, og så er det like mye plast der. Men følelsen av å dra fra en strand med flere tonn plast er helt ubeskrivelig.

Tirill Høgset er prosjektleder i In the Same Boat, en organisasjon som rydder avfall langs norskekysten. Organisasjonen har tolv båter, hvorav fire fungerer som flytende baser for teamene som jobber langs kysten. Hvert år deltar mellom 100 og 150 frivillige fra hele verden i arbeidet.

Siden oppstarten i 2017 har In the Same Boat ryddet mer enn 18 000 kilometer kystlinje i sju land. I Norge jobber de fra Vestlandet til Finnmark, ofte på steder som er vanskelige å nå fra land.

Høgset er fra Mo i Rana og har alltid vært interessert i biologi. Først tenkte hun at hun skulle studere medisin, men interessen for havet tok over.

– Jeg fant ut at jeg ikke var noen kontorperson. Jeg syntes feltarbeid og livet ute på havet var det aller morsomste.

Hun ble kjent med In the Same Boat gjennom faren, som startet organisasjonen i 2017. Selv var hun med i ferier og som frivillig fra hun var 14 år. Etter bachelorgraden i marinbiologi begynte hun å jobbe der. Nå kombinerer hun jobben med en deltidsmaster i Ocean Resources ved NTNU.

Arbeidsdagene følger ikke en fast åtte-til-fire-rytme. Før teamet drar ut, vurderer de vær, vind, bølger og hvor det er mulig å komme til. På en god dag kan de være ute i mange timer. Andre dager må de snu etter kort tid.

Noen av områdene ryddes regelmessig, men fylles opp igjen når havstrømmene fører nytt avfall inn. Høgset nevner blant annet Laksefjorden og Tanafjorden som steder der plasten stadig samler seg.

– Jeg tror mange er som jeg var før: de vet ikke hvor mye plast som faktisk ligger langs kysten. Det er mengder man ikke kan tenke seg til.

Hun understreker at lokalbefolkningen mange steder gjør en stor innsats. In the Same Boat henter også avfall gjennom en depotordning, der folk kan melde inn sekker og annet avfall de har samlet, men ikke kan frakte bort selv. Samtidig er mye av det som ligger på avsidesliggende strender vanskelig å nå uten båt, utstyr og erfaring.

– Det er ikke slik at folk ikke bryr seg. Men når du skal få med deg store mengder avfall fra en utilgjengelig strand, er det ikke noe alle har mulighet til å gjøre.

Norge har en av verdens lengste kystlinjer: 102 936 kilometer når fjorder, øyer og skjær regnes med. Det tilsvarer mer enn to og en halv runde rundt jorda ved ekvator. For Tirill handler ryddearbeidet både om avfallet som fjernes fra naturen, og om holdningene arbeidet kan skape.

– Mange sier at å rydde norskekysten ikke betyr noe «i det store bildet». Men det gjør det. Norge har en enorm kystlinje, og det vi gjør her har betydning. Det gjør noe med holdningene våre som storsamfunn. Vi redder mange dyr hvert år, og det er verdt noe. Det gjør faktisk en stor forskjell.

Hun håper natur og miljø framover får en høyere prioritet hos både myndigheter og bedrifter.