Fra fiskestang til verdikjede?
Havfisketurisme er en næring i vekst. Med det følger både store muligheter og krevende spørsmål om ansvar og forvaltning. Under sesjonen «Fra fiskestang til verdikjede – fremtiden for norsk havfisketurisme» på konferansen Blått Kompass 2025 ble det tegnet et bilde av en næring med betydelig verdiskapingspotensial, men også med utydelige rammer og behov for bedre regulering.
Store muligheter, stort ansvar
Else Kristine Welde, kommunikasjonsrådgiver ved Senter for hav og Arktis og prosjektleder for Blått Kompass, åpnet sesjonen med å peke på havfisketurismens samfunnsbidrag.
- Men med vekst så følger det også med ansvar, og hvordan sikrer vi at en næring i vekst utvikles på en bærekraftig måte? spurte Welde.
For å ramme inn debatten for de kommende panelsamtalene presenterte Nikolai Enok Anfeltmo, rådgiver ved Senter for hav og Arktis, ferske analyser av norsk havfisketurisme. Han viste hvordan dagens datagrunnlag er svakt, med store variasjoner i rapportering og manglende oversikt over faktisk uttak og økonomisk betydning. Likevel peker anslagene på at sektoren bidrar med flere hundre millioner kroner i verdiskaping, særlig i kystkommuner med sterke turiststrømmer.
Panelsamtaler
Videre besto sesjonen av to panelsamtaler som tok for seg henholdsvis samfunnsperspektiver og reguleringer. Erik Jenssen fra Kyst og fjord var moderator for begge panelsamtaler.
Et løft for kystsamfunn, men på hvilke vilkår?
Den første panelsamtalen tok utgangspunkt i samfunnsperspektivet ved havfisketurisme. Samtalen pekte på hvordan næringen allerede har gitt nytt liv til kystsamfunn i nord, men også hvordan dagens reguleringer henger etter utviklingen.
Panelet besto av Geir Inge Sivertsen fra Senja Kommune, Otte Bjelland fra Havforskningsinstituttet, Steinar Halvorsen fra Sandland Brygge og Hanne Fagertun fra Nord Fiskarlag.
Havfisketurisme gir nye bein å stå på der tradisjonelt fiske har trukket seg tilbake, og enkelte lokalsamfunn har opplevd økt aktivitet, arbeidsplasser og lokal verdiskaping. Samtidig ble det uttrykt bekymring for at manglende kontroll og kunnskap skaper uro, både i forvaltningen og blant yrkesfiskere som opplever streng regulering i sitt virke, mens fritidsfiskere og turister i praksis står friere.
Et sentralt tema i samtalen var behovet for bedre datagrunnlag og en godkjenningsordning for turistfiskeaktører. En slik ordning mente flere av deltakerne kunne bidra til både legitimitet for de seriøse aktørene, og samtidig gi forskningen det kunnskapsgrunnlaget som trengs for å forstå næringens reelle innvirkning på miljøet.
Panelet løftet også frem hvor krevende det er å etablere en rettferdig regulering. På den ene siden skal lokalsamfunn sikres arbeidsplasser og utviklingsmuligheter, og på den andre siden må havets ressurser forvaltes ansvarlig – også når uttaket skjer med fiskestang.
Panelet poengterte en voksende spenning mellom opplevd verdiskaping og faktisk kunnskapsgrunnlag:
- Tallene [Anfeltmo presenterte i sitt innlegg] understreker jo egentlig fakta, det vi har prøvd å få frem i de debattene som har vært, men vi blir gjerne overdøvet av følelser og synsninger, uttalte Steinar Halvorsen.
Samtidig pekte samtalen på at forvaltningsutfordringene ikke først og fremst skyldes turismen i seg selv, men fraværet av tydelige rammer. Bedre registrering, mer kunnskap og differensiert regulering ble løftet frem som nødvendige steg videre. Dette både for å sikre tillit og for å legge grunnlaget for en havfisketurisme som kan vokse på bærekraftige premisser.
Regelverk, rettferdighet og veien videre
I det andre panelet ble fokuset rettet mot reguleringer og forvaltningsutfordringer knyttet til havfisketurisme. Dette panelet besto av Stine Marie Knudsen fra Akrim, Frank Bakke-Jensen fra Fiskeridirektoratet, Stine S. Haldorsen fra Din Tur AS og Tom Vegar Kiil fra Kystfiskarlaget.
Samtalen dreide seg om hvordan regelverket kan utvikles for å støtte opp under seriøse aktører, hindre kriminalitet og sikre bærekraftig ressursforvaltning. Det var bred enighet om at dagens situasjon er preget av et reguleringsvakuum hvor ansvarsforhold er uklare og useriøse aktører kan operere uten nevneverdige konsekvenser:
- Skal vi gjøre næringen så seriøs som vi vil […] så må vi lage en godkjenningsordning for bedriftene, som ivaretar de som kan dokumentere verdiskaping. Det er en naturlig del av næringslivet vil jeg si, sa Bakke-Jensen.
Behovet for en godkjenningsordning ble trukket frem flere ganger. Ikke bare for å øke legitimiteten til næringen, men også for å gi forvaltningen bedre verktøy for å utøve kontroll. Flere av deltakerne pekte på at mange av dagens utfordringer i stor grad skyldes at det ikke finnes krav til verken rapportering, opplæring eller dokumentasjon.
Samtidig ble det advart mot å regulere for hardt uten tilstrekkelig kunnskap. For strenge reguleringer vil kunne gjøre norsk turistfiske mindre attraktivt for utenlandske turister. Det ble pekt på at usikkerheten rundt reguleringen av næringen allerede har ført til mindre forutsigbarhet i turismen.
- Vi er i en reiselivsnæring som opplevde at kundene bestilte hos oss et år før de skal komme. Det gjør de ikke lenger, fordi de vet ikke om de får lov til å reise med fisk ut når de kommer på reise til Norge neste år. Ekstrem usikkerhet, forklarte Stine S. Haldorsen fra Din Tur AS.
Panelet diskuterte også forslag om å styrke kontrollmekanismer, gjennom blant annet sporingssystemer på båter, innføring av oppholdsgrenser og et tydeligere skille mellom guidede og frie turer.
På en side ble det uttalt at alt turistfiske i Norge burde foregå med guide. Andre poengterte at dette vil koste for mye til at næringen kan fortsette å være en verdiskapende næring, samt at turistene i stor grad følger regler, forutsatt at de blir informert om dem. Det ble trukket frem at formidling av verdier og kvalitetsstandarder til turistene er sentralt for en bærekraftig utvikling.
Gjennomgående var det et tydelig budskap om at havfisketurismen må få et tydeligere rammeverk, både for å beskytte ressursene og sikre rettferdige vilkår for alle som bruker havet. Veien dit krever dog kunnskapsbaserte beslutninger, tett samarbeid og politisk vilje. Fremtiden for havfisketurismen i Norge avhenger av at man finner balansen mellom vekst og kontroll, og mellom lokal verdiskaping og nasjonal forvaltning.
Veien videre for havfisketurismen
Sesjonen viste at havfisketurisme er blitt en viktig næring for mange kystsamfunn, men at regelverket ikke har holdt tritt med utviklingen. Skal næringen vokse videre på bærekraftige premisser, trengs det tydeligere rammer, bedre kunnskap og tettere samarbeid mellom forvaltning, næringsliv og lokalsamfunn. Under sesjonen på Blått Kompass ble det lagt et viktig grunnlag for dette.