Fire personer sitter i panel under en konferanse, i samtale om grønn omstilling i fiskerinæringen.
Fotograf
Kristoffer Lorentzen
Artikkel

Grønn omstilling i fiskeri og sjøfart

Grønn omstilling i fiskeri og sjøfart er en kompleks endring som ikke lenger er et fremtidsmål, men en nødvendig realitet. Hvordan kan vi redusere utslipp i fiskeri og sjøfart – og samtidig sikre verdiskaping og robuste kystsamfunn? Under sesjonen «Grønn omstilling i fiskeri og sjøfart – hvor er vi, og hvor skal vi?» ved havkonferansen Blått Kompass 2025 ble noen av de viktigste spørsmålene i grønn omstilling løftet frem. Både forskere, forvaltere og næringsaktører delte sine perspektiver på utfordringer og mulighet for mer bærekraftig fiskeri- og sjøfartsektor.

Utslipp som et komplekst samspill

Bent Dreyer, forskningssjef i Nofima, holdt første innlegg i sesjonen, hvor han belyste hvordan klimagassutslipp fra fiskeflåten påvirkes av et komplekst samspill mellom økosystem, teknologi og økonomi. Hvor, hva og hvordan det fiskes har stor betydning for energiforbruket i fiskeriene, og derav utslippene. Effektiv forvaltning av fiskebestander, riktig redskapsbruk og tilpassede fartøy er av stor betydning for grønn omstilling i fiskeri.

Bilde
Mann med mørt blazer og skjorte står på en scene foran et publikum. Store vinduer bak han gir utsikt til sjø og fjell.
Bent Dreyer belyste hvordan utslipp fra fiskeflåten påvirkes av samspillet mellom økosystem, teknologi og økonomi. Foto: Kristoffer Lorentzen.

Samtidig påpekte Dreyer at dagens viktigste virkemiddel for å påvirke utslippene, kvotefordeling, er omtrent fastlås. Dermed blir skatt og avgiftssystemer det viktigste virkemidlet i dag. Han understreket at insentiver må utformes på en måte som stimulerer til grønnere drift, og at målkonflikter må håndteres mer helhetlig.

Det grønne skiftet krever samarbeid

Christine Adal er Business development manager i DNV. Hun tydeliggjorde i sitt innlegg de store linjene for grønn omstilling i maritim sektor. Der er både Parisavtalen, IMO-forpliktelser og EUs klimapolitikk sterke drivere for omstillingen. Nullvisjonen for utslipp i skipsfartsektoren innen 2050 gir et tydelig behov for tiltak.

Bilde
Kvinne holder innlegg iført grønn blazer og mikrofon, med store vindu og uskarp bakgrunn bak seg.
Christine Adal snakket om behovet for omstilling for å nullvisjonen for utslipp i skipsfartsektoren innen 2050. Foto: Kristoffer Lorentzen.

Adal poengterte at energieffektiviteten må bedres før man kan endre selve energikilden, og løftet frem norsk fergesektor som et forbilde i utviklingen. Hun avsluttet med et viktig sitat fra DNV sin CEO fra noen år tilbake, for å understreke at ingen når sin nullvisjon om de ikke samarbeider:

- Collaboration is the fuel for the future, gjenga hun.

Teknologi for folk langs kysten

Det tredje innlegget, av Marius Hansen fra Torghatten, kom med den viktige påminnelsen om at grønn omstilling også handler om mennesker. Torghatten er blant aktørene som baner vei for utslippsfri kollektivtransport til sjøs, med helelektriske ferger i drift og hydrogenfartøy under utvikling. Teknologisk innovasjon står sentralt for selskapet, men Hansen understreket at deres visjon er at kysten skal leve. Gjennom sin visjon forplikter selskapet seg til å støtte levende lokalsamfunn gjennom trygg, punktlig og bærekraftig drift. For å lykkes med dette, løftet Hansen frem behovet for forutsigbarhet i rammebetingelsene – særlig fra myndighetenes side.

Bilde
Mann med briller står på scenen med mikrofon, med store vinduer og fjordlandskap i bakgrunnen.
Marius Hansen minnet om at grønn omstilling også må komme kystsamfunnene til gode, og løftet fram behovet for forutsigbare rammebetingelser. Foto: Kristoffer Lorentzen.

Panelsamtale: hva skal til for å lykkes?

Etter tre gode innlegg ble sesjonen avsluttet med en panelsamtale om grønt skifte i fiskerinæringen. Panelsamtalen belyste noen av de mest presserende spørsmålene i den grønne omstillingen. Deltakerne i panelet var Ina Helene Ahlquist fra SINTEF Ocean, Magnus Eilertsen fra UiT og fisker Sigurd Cottis Hoff, med Karen Martinsen fra Energi Nord som moderator.

Til tross for teknologiske fremskritt og økende vilje til omstilling, er det en oppfatning om at grønn utvikling går for tregt i fiskeflåten. Panelet fremhevet mange grunner til dette, deriblant økonomi, et sikkerhetsaspekt og manglende insentiv. Det ble blant annet trukket frem at dagens virkemiddelapparat i liten grad belønner grønne valg, og at støtteordninger ofte er utformet for konvensjonell drift. Panelet pekte på et behov for å endre insentivene fra å støtte fossilt forbruk, til støtte for grønn teknologi og innovasjon.

Bilde
Fire personer sitter i panel under en konferanse, i samtale om grønn omstilling i fiskerinæringen.
Panelsamtale med (f.v.) Sigurd Cottis Hoff, Ina Helene Ahlquist, Magnus Eilertsen og moderator Karen Martinsen, med fokus på hva som må til for å realisere det grønne skiftet i fiskerinæringen. Foto: Kristoffer Lorentzen.

Et sentralt poeng i diskusjonen var at fiskeflåten er mangfoldig med spesiell driftsprofil, og at løsninger må tilpasses ulike fartøystørrelser, driftsmønstre og økonomiske forutsetninger. Kystflåten ble fremhevet som energieffektiv, men at det samtidig er begrenset med plass til ny teknologi på de mindre fartøyene. Det er også klare infrastrukturelle begrensninger, som mangel på ladestasjoner og energitilgang langs kysten.

Panelet var enige om at politiske tiltak, økonomiske virkemidler og teknologiutvikling må gå hånd i hånd dersom ambisjonene om en grønn næring skal realiseres. Deltakerne etterlyste større vilje til å teste, feile og lære for å få fart på endringene, men understreket at man ikke må forhaste seg og heller bygge infrastrukturen rundt og få eksempler på ting som fungerer før man gjør de store endringene. Demonstrasjonsprosjekter, justering av regelverk og målrettede støtteordninger ble løftet fram som viktige steg videre.