BBNJ in the Arctic: New Global Ocean Rules Meet Existing Governance and Geopolitical Tensions
Norge har nylig ratifisert avtalen om bevaring og bærekraftig bruk av marint naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon (BBNJ), et nytt globalt rammeverk for bevaring og bærekraftig bruk av marint biologisk mangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon. Avtalen trer i kraft i 2026 og omtales ofte som en milepæl i internasjonal havforvaltning.
I Arktis kommer imidlertid ikke BBNJ til et institusjonelt tomrom. Regionen er allerede regulert gjennom et tett nettverk av juridiske rammeverk, sektorvise avtaler og politiske ordninger. Polhavsavtalen, eksisterende regionale samarbeidsmekanismer og langvarige nasjonale interesser preger alle hvordan nye globale regler kan bli tolket og anvendt i praksis.
BBNJ introduserer nye virkemidler med potensielt vidtrekkende konsekvenser for Polhavet, blant annet muligheten for å etablere marine verneområder i internasjonalt farvann og nye prosedyrer for miljøkonsekvensutredninger. Hvordan disse virkemidlene vil samspille med eksisterende styringsstrukturer, er fortsatt et åpent og politisk sensitivt spørsmål. Gjennomføring vil avhenge ikke bare av juridisk utforming, men også av koordinering, tillit og vilje til samarbeid i en region preget av økende geopolitisk spenning.
Avtalen er også tett knyttet til bredere globale ambisjoner, som Naturavtalen med mål om å verne eller bevare 30 prosent av verdens hav, innsjøer og elver. Å omsette slike mål til meningsfull handling i Arktis reiser krevende spørsmål.
Hvem definerer bevaringsprioriteringer i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon? Hvordan tas regionale kunnskapssystemer og eksisterende forvaltningsregimer hensyn til? Og hva skjer når sentrale arktiske aktører deltar i BBNJ, mens andre står utenfor rammeverket?
Etter hvert som klimaendringene øker tilgjengeligheten og den kommersielle interessen i arktiske farvann, blir disse spørsmålene mer enn teoretiske. BBNJ har potensial til å endre hvordan biologisk mangfold, ressursbruk og styring balanseres på det nordlige åpent hav. Om dette vil skje på måter som styrker sammenheng og legitimitet, eller i stedet tilfører nye lag av kompleksitet, gjenstår å se.
Ved Senter for hav og Arktis arbeider vi i skjæringspunktet mellom folkerett, geopolitikk og regional havforvaltning. Gjennom forskning og dialog undersøker vi hvordan globale avtaler som BBNJ sannsynligvis vil utspille seg i en arktisk kontekst, og hva dette betyr for Norges rolle og handlingsrom i et raskt skiftende landskap for havforvaltning.
