Internasjonalt seminar: Fred og konflikt – felles hav, men også felles sikkerhet?

Arktis er blitt et geopolitisk tyngdepunkt – med økende stormaktsrivalisering, raske klimaendringer og store naturressurser under press. Dette påvirker også sikkerheten og beredskapen i nordområdene. 

Hvordan ivaretar vi sikkerhet, samarbeid og kunnskapsutvikling i en region der både natur og politikk er i rask endring? 

Dette var utgangspunktet for Nord-Norges største debattserie, Internasjonalt seminar, 30. april 2026. Seminaret ble ledet av Kine Olsen, seniorrådgiver i FN-sambandet. 

Seminaret tok utgangspunkt i hvordan Arktis i dag står i et krysspress mellom sikkerhetspolitikk, klima og ressursinteresser. 

Et Arktis i krysspress 

Arktis omfatter åtte stater og er i dag et område der sikkerhetspolitikk, naturressurser og klima møtes. 

Samtidig grenser landene i nord til havområder med rike fiskeriressurser og står overfor felles utfordringer knyttet til klima og miljø. Dette gjør samarbeid nødvendig, selv i en tid med økende spenning. 

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, særlig etter Russlands invasjon av Ukraina, har økt spenningen og svekket deler av samarbeidet i nordområdene. 

Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i nordområdestudier ved UiT, pekte på at redusert samarbeid og dialog også svekker kunnskapsutveksling og forskningssamarbeid mellom Europa, USA og Russland. 

Historisk har nettopp samarbeid vært en viktig del av stabiliteten i regionen. 

– Tillit blir ikke gitt, den blir bygget over tid. Etter den kalde krigen var målet lav spenning i nord, og det ble etablert omfattende samarbeid på flere områder. Erfaringen viser at slikt samarbeid tar tid å bygge opp – og kan brytes ned raskt. Skal det utvikles på nytt, vil det også skje gradvis, sa Gunnar Rekvig, prosjektleder ved Senter for hav og Arktis. 

Klimaendringer uten pauseknapp

Parallelt med den geopolitiske utviklingen skjer noen av de raskeste klimaendringene i verden nettopp i Arktis, med konsekvenser for både miljø, næringsliv og beredskap. 

Rolf Rødven, som leder sekretariatet for Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) under Arktisk råd, viste til at Arktis varmes opp raskere enn resten av verden. Han trakk særlig frem Barentshavet som et av områdene der endringene skjer raskt. 

Han pekte også på at havforsuring skjer betydelig raskere i Arktis enn globalt, og at dette påvirker organismene i havet og kan få konsekvenser for bestander og økosystemer. 

Samtidig rommer regionen rike fiskeriressurser og forekomster av olje, gass og mineraler, noe som bidrar til økt økonomisk og strategisk interesse. 

Rødven understreket at det fortsatt er kunnskapshull, blant annet knyttet til data fra russiske områder. Svekket samarbeid påvirker også tilgangen på data og kunnskap, og dermed grunnlaget for beslutninger. 

Behov for kunnskap og samarbeid 

I paneldiskusjonen ble betydningen av et felles kunnskapsgrunnlag trukket frem, som en forutsetning for gode beslutninger og økt beredskap i møte med usikkerhet. 

Eksisterende strukturer som FN og Arktisk råd ble løftet som viktige arenaer for samarbeid, samtidig som det ble advart mot økende press på forskning og tilliten til vitenskap. 

Et sentralt spørsmål var hvordan vi kan styrke dialogen, sikre bærekraftig forvaltning av fiskeriressurser og videreutvikle forskningssamarbeid i en mer krevende geopolitisk situasjon. 

Seminaret illustrerer behovet for kunnskap og samarbeid i en tid der Arktis står i et krysspress mellom klima, ressurser og sikkerhetspolitikk.

Internasjonalt seminar er Nord-Norges største debattforum for internasjonale spørsmål, med tema som klima, sikkerhet, utvikling og samarbeid. Seminaret koordineres av FN-sambandet Nord og Seksjon for internasjonalt samarbeid (SIS) ved UiT Norges arktiske universitet, og støttes av Tromsø kommune.