LOKALE PILOTPROSJEKT FOR NASJONAL OMSTILLING
Det finnes ingen enkel oppskrift på hvordan Norge skal kutte utslipp, ta vare på naturen og samtidig sikre levende lokalsamfunn. I Lofoten har kommuner og næringsliv gått sammen for å teste en rekke løsninger som de håper kan skape ringvirkninger i resten av landet.
15. -16. oktober var Senter for hav og Arktis (HAV) på studietur til Svolvær, hvor vi blant annet ble tatt imot av programmet Lofoten De Grønne Øyene. De delte en rekke verdifulle erfaringer fra seks år med samarbeid i seks kommuner i Lofoten.
– Vi ønsker å være en pilot for regional grønn omstilling i distriktskommuner. Vi mener en viktig nøkkel er å realisere potensialet i samhandling, for man kan ikke finne ut av ting alene i en bedrift eller kommune, fortalte Laura Johanne Olsen, programleder for Lofoten De Grønne Øyene.
Gjennom programmet har seks kommuner i Lofoten vedtatt et felles veikart som skal støtte opp under grønn omstilling og lokal grønn verdiskaping. Partnerskapet har skaffet til veie store offentlige tilskudd, og tilrettelagt for langsiktig arbeid som kan være utfordrende i små kommuner med presset økonomi og stadig flere lovpålagte oppgaver.
Hva er et pilotprosjekt?
Måten Lofoten De Grønne Øyene koordinerer omstillingsarbeid er en pilot i seg selv, og samtidig har de en viktig rolle i ulike konkrete pilotprosjekt. Pilotprosjekt kan være testing av ny teknologi, som verdens første hurtigladeanlegg rettet mot fiskefartøy som åpnet i 2024 ved Ramberg havn i Lofoten. Andre pilotprosjekt fra Lofoten De Grønne Øyene tester verktøy for bruk i forvaltningen og metoder for kunnskapsheving i befolkningen.
– Lofoten De Grønne Øyene har fått til svært mye på kort tid, og har en imponerende bredde i sine ulike pilotprosjekt. Løsningene som testes her vil utgjøre stor nytte for hele landet, sier Vebjørn Jacobsen Melum, rådgiver ved Senter for hav og Arktis.
Samtidig har pilotprosjekter en viktig funksjon i å sile ut løsninger som ikke fungerer, og peke på behov og mangler.
– Et prosjekt må ikke være en stor suksess for å være en pilot. Piloter kan avdekke hva som virker, hva som ikke virker, og hvilke forutsetninger som må være på plass for å lykkes, utdyper Melum.
Ved Senter for hav og Arktis har vi utforsket bruk av en annen type pilot, nemlig en skrivebordspilot for flerbruk av arealer ved å kombinere havvind og havbruk. Her testes ikke løsningen fysisk, men man tar heller utgangspunkt i hypotetiske caser og benytter eksisterende regelverk for å identifisere muligheter og barrierer for gjennomføring.
– Før noen må gjennom en ny type forvaltningsprosess kan en skrivebordspilot være nyttig. Det vil kunne spare tid og energi, og identifisere løsninger på mulige barrierer, sier Nikolai Enok Anfeltmo, rådgiver ved Senter for hav og Arktis.
Lofoten som testarena
Under besøket hos Lofoten De Grønne Øyene diskuterte vi verdien av å teste løsninger gjennom pilotprosjekt i små samfunn, hvor det er lavere kostnad på grunn av mindre skala, sammenlignet med i større kommuner eller byer.
– Det er særlig interessant å teste løsninger i små samfunn. Det er kort mellom aktørene, og lettere å ha oversikt over hva som kommer inn og ut. Når det er mer transparent, er det lettere å lære av prosessen. Her står øysamfunn i en særstilling, forklarte Ingrid Myklebust, klimarådgiver for Lofoten De Grønne Øyene.
Pilotprosjekter i distriktene har også en viktig rolle i å sette søkelys på hva som skal til for at distriktene ikke faller bakpå i omstillingen til et mer klima- og naturvennlig samfunn.
– Hvis det nasjonale virkemiddelapparatet ønsker mest utslippskutt per krone, så er det mange tiltak i distriktene som ikke vil bli prioritert. Derfor er det viktig med lokale partnerskap, som oss i Lofoten, tar initiativ nedenfra, viser vilje til å bidra til omstillingen, og samler oss om innspill til nasjonale myndigheter, forklarte Myklebust.
