Det vi ikke kjenner, kan vi heller ikke styre

8. juni markerer verden Verdens havdag. Temaet for 2025 er «Undring: Å bevare det som bærer oss». Men havet – som har båret Norge i generasjoner – er under økende press. Jo viktigere havet blir for verdiskaping, beredskap og bærekraft, desto større blir behovet for kunnskap, data og faglig presisjon.

Derfor er det avgjørende at vi ikke bare opprettholder, men styrker finansieringen til de miljøene som gir oss kunnskapsgrunnlaget havforvaltningen må bygge på – som Havforskningsinstituttet, universitetene og andre fagmiljøer med ansvar for overvåking, analyse og helhetsforståelse.

Norge er en havnasjon. Men deler av aktiviteten til havs utvikler seg uten tilstrekkelig innsikt eller oversikt. Det kan komme til å koste oss både natur, arbeidsplasser og tillit.

Ta turistfiske som eksempel. En næring med betydelig aktivitet, men som i liten grad er dekket av offentlig statistikk. Vi vet ikke nok om hvor mye som fiskes, hvor aktiviteten skjer, eller hvordan inntektene fordeler seg. På Blått Kompass i Tromsø denne uka presenterte vi nye tall som viser at 345 havfisketurisme-bedrifter bidro med flere hundre millioner kroner i verdiskaping i 2023. Det understreker at næringen trenger både bedre rammeverk og mer systematisk kunnskapsinnhenting. Samtidig viste en fersk undersøkelse blant havnæringsaktører at mange opplever konflikt. Både fiskere, havbrukere og turistoperatører føler at andre næringer står i veien for deres virksomhet.

Konfliktene peker på et behov for mer styring, mer dialog og mer kunnskap. En felles plan. En retning som gjør det mulig å utvikle havøkonomien uten at tillit og naturverdier går tapt underveis.

Når fiskere i åpen gruppe benytter seg av samme ressurs som fritids- og turistfiskere, handler det ikke bare om plass og tilgang. Det handler om makt, tilhørighet og hvem vi mener kysten skal være til for. Det må vi ta på alvor.

Vi tar med oss denne innsikten fra nord til Nice, hvor FNs tredje havkonferanse (UNOC) åpner mandag. Der skal verdens land rapportere på fremgangen under bærekraftsmål 14 og diskutere hvordan havet skal forvaltes i årene fremover.

Sammen med UiT Norges arktiske universitet og Memorial University i Canada arrangerer vi et sidearrangement for å snakke om hvordan store, viktige havområder kan forvaltes kunnskapsbasert, inkluderende og fremtidsrettet. Det er et budskap fra nord til verden.

Vi må ikke behandle kystsonen og havområdene som ubegrensede flater for vekst, men se dem for det de er: komplekse samspill av natur, mennesker og interesser som må balanseres med klokskap. Og da trenger vi tall, dialog og styring.

I dag snakker mange om grønt skifte. Men langs kysten ser vi i økende grad behovet for et blått kompass. Et styringsverktøy som ikke bare gjelder for enkeltnæringer – men mot havets tålegrenser og mot verdiene som ikke kan telles i kroner alene.

Vi må tørre å si «ja, men ikke overalt». Og noen ganger: «nei, ikke her». Men slike valg forutsetter kunnskap. Det gjelder turistfiske, og det gjelder langt bredere: Når vi ikke vet nok, overlater vi i praksis styringen til tilfeldighetene – og konfliktene til lokale aktører.

Verdens havdag kan være en påminnelse om at havet bærer oss – men bare så lenge vi også bærer ansvaret for det.

Derfor haster det nå med å samle inn, dele og bruke bedre kunnskap. Vi må vite hva som skjer i fjordene og på feltene, før vi mister både kontroll og legitimitet. Vi må gå fra undring til handling.

For det vi ikke kjenner til, kan vi heller ikke styre. Og det vi ikke styrer, kan vi risikere å miste.