Sabotasje, desinformasjon og stormaktsspill: Er norske havnæringer forberedt?

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Norge er i endring. «Skillet mellom krig og fred er utvisket», sier E-sjef Nils Andreas Stensønes. Nord-Norge står midt i denne endringen, og samfunnsdebatten er preget av temaer som totalberedskap, stormaktspolitikk og krig. Naboforholdet til Russland er fundamentalt endret, og nye trusler krever tilpasning og samarbeid. Dette gjelder kanskje i særdeleshet for havnæringene her i nord.

Økende risiko for sabotasje og digitale trusler

Denne måneden la PST, NSM og E-tjenesten frem sine trusselvurderinger. PST fastslår at det er sannsynlig at Russland vil forsøke å gjennomføre sabotasjeaksjoner mot Norge i år. Tidligere angrep på fiberkabelen til Svalbard og Nord Stream-rørledningene viser at kritisk infrastruktur er utsatt. Norske myndigheter kjenner til 40 planlagte eller gjennomførte sabotasjeaksjoner i vestlige land i 2024.

Nord-Norge er spesielt sårbart for aksjoner mot kritisk infrastruktur. Økende GPS-jamming i Øst-Finnmark skaper usikkerhet, og norsk energiinfrastruktur kan være mål. PST peker på at sivile fartøy kan kartlegge infrastruktur på havbunnen og langs kysten.

Geopolitikk og næringsliv – en ny realitet

Sikkerhetspolitiske endringer påvirker næringsaktiviteten, men gir også nye muligheter. Geopolitikk er blitt næringspolitikk, og interessen for nordområdene øker. Havnæringene står for en betydelig del av norsk verdiskaping, hvor olje, gass, sjømat og sjøfart dominerer.

Hva skjer hvis en sabotasjeaksjon stopper gasseksporten til Europa eller lakseeksporten til Asia? PST beskriver scenarioer hvor sivile fartøy brukes av fremmed etterretning for å teste norsk beredskap til havs. Er vi klare til å håndtere slike situasjoner? Vil det nye sikkerhetspolitiske bildet bidra til at næringsinvesteringer i nord svekkes?

Desinformasjon og konfliktpotensial

Desinformasjonskampanjer kan påvirke norsk opinion, for eksempel knyttet til vedvarende støtte til Ukraina. Russland kan også kartlegge strukturelle og menneskelige sårbarheter. Eksisterende konflikter mellom fiskeri, oppdrett og havvind, kan forsterkes av ytre påvirkning.

Leonard Cohen sa: «There is a crack in everything». Men i stedet for lys, kan slike sprekker skape rom for økt splittelse. For å styrke motstandskraften må vi anerkjenne og adressere sårbarhetene våre. Kompetanse, lokalkunnskap og sivilsamfunnets rolle er avgjørende for økt beredskap. Det er også samhandling på tvers av sektorer.

Et mangfold av utfordringer

Havnæringene er mangfoldige, og truslene de står overfor varierer. Felles for dem alle er behovet for bedre koordinering og erfaringsutveksling for å møte den nye virkeligheten. Dette gjelder spesielt innen søk og redning, der Norges geografiske plassering gjør oss ekstra utsatt for kompliserte operasjoner. Men også temaer som desinformasjon, sabotasje og beredskap krever mer deling av informasjon. Både myndigheter og private aktører må samarbeide tettere for å sikre god nok beredskap.

Hva gjør vi nå?

For å møte de nye sikkerhetsutfordringene trengs:

1. Bedre informasjonsdeling mellom myndigheter, næringsliv og forskningsmiljøer om sikkerhetssituasjonen.

2. Økte investeringer i infrastruktur innen kommunikasjon, transport og beredskap for å bygge robusthet.

3. Økt risikobevissthet i havnæringene.

4. Oppfølging av PSTs anbefalinger, inkludert varsling om mistenkelige hendelser.

Senter for hav og Arktis samler nøkkelaktører i Bodø under High North Dialogue i mars for å styrke samarbeidet og finne løsninger. Det haster å handle – for sikkerhet og verdiskaping til havs.