Dsolve: Seks år med forskning på plast i havnæringene

Hvordan kan fiskeri- og havbruksnæringen redusere plastforsøpling og spøkelsesfiske – uten å gå på bekostning av funksjonelle og lønnsomme redskaper? Det er utgangspunktet for forskningssenteret Dsolve.

Nylig samlet Dsolve partnerne til årsmøte i Fredrikstad. Etter seks år med forskning går Dsolve nå inn i de siste prosjektårene, før prosjektperioden avsluttes i 2028. Bak ligger et omfattende samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsaktører om alt fra utvikling av nye materialer og testing i sjø til forskning på miljøeffekter.

Når fiskeredskap går tapt, blir plasten et problem

Havet er arbeidsplass, matfat og grunnlag for store deler av norsk verdiskaping. Samtidig er havet mottaker av avfall og utslipp fra menneskelig aktivitet. For fiskeri- og havbruksnæringen er plast en særlig relevant utfordring.

Garn, tau, liner, teiner og annet utstyr er i stor grad laget av plastbaserte materialer. En ny forskningsartikkel fra SINTEF Ocean, publisert som en del av arbeidet i Dsolve, anslår at norske bunnfiskerier slipper ut rundt 200 tonn mikroplast årlig. Størstedelen av utslippene skyldes slitasje på fiskeredskaper som trål og snurrevad.

Når fiskeredskap går tapt eller blir forlatt i havet, kan det få konsekvenser over lang tid. Tapt utstyr kan fortsette å fange fisk og andre marine dyr, såkalt spøkelsesfiske, samtidig som plasten kan bidra til marin forsøpling.

Det er slike plastutfordringer Dsolve arbeider med å finne løsninger på.

Fra plastproblem til nye materialer

Dsolve ledes av UiT Norges arktiske universitet og ble etablert i 2020. Dsolves overordnede mål er å redusere plastsøppel og problemer knyttet til fiskeri og havbruk, blant annet spøkelsesfiske og mikro- og makroplast.

En sentral del av arbeidet er å utvikle og teste biologisk nedbrytbare materialer som på sikt kan erstatte tradisjonell plast i deler av fiskeri- og havbruksutstyret.

Et fiskeredskap må tåle krevende forhold og fungere som det skal mens det er i bruk. For biologisk nedbrytbare alternativer er samtidig målet at materialet skal kunne brytes ned dersom redskapet går tapt. Derfor undersøker Dsolve både hvordan materialene kan utvikles, hvor raskt de brytes ned, hvordan de fungerer i reelle fiskeri- og havbruksoperasjoner og hvilke rammebetingelser som skal til for at nye løsninger faktisk tas i bruk.

Nye materialer er blant annet testet i garn, linefiske og bunntrål under reelle forhold. Foreløpige resultater viser at biologisk nedbrytbare garn kan fange like mange fisk som vanlige garn, men at fisken har vært noe mindre og totalverdien av fangsten lavere.

I linefiske har biologisk nedbrytbare forsyn vist seg å fungere tilnærmet like godt som plast, selv om innfestingen av krok fortsatt kan forbedres. Forsøk i bunntrål viser at nedbrytbar plast kan tåle høy slitasje, men også her må innfestingen av fibre forbedres.

Det testes også alternative materialer innen tareoppdrett. Her viser blant annet ull, bomull, cellulose og biobaserte polymerer lovende potensial.

Fra materialprodusent til fisker

Dsolve er et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI). SFI-ordningen bygger på langsiktig forskning i nært samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsliv, med mål om å utvikle kompetanse som bidrar til innovasjon og verdiskaping.

Blant partnerne finner vi, foruten UiT, forskningsmiljøer som SINTEF Ocean, SINTEF Industry, Norner Research og NORSUS, leverandører som Nofi, Mørenot og Mustad Autoline og aktører fra fiskeri og havbruk som Hermes, SalMar og Kvarøy Fiskeoppdrett.  Norges Fiskarlag og Norges Råfisklag deltar også, sammen med internasjonale forskningsmiljøer og materialprodusenter. Til sammen deltar rundt 30 nasjonale og internasjonale partnere i Dsolve. SALT deltar som underleverandør og har ansvar for formidling og kommunikasjon.

Samarbeidet gjør at forskningen favner hele veien fra laboratoriet og ut i fiskeflåten og havbruksnæringen, og videre til spørsmål om forvaltning, verdikjeder og hvordan nye løsninger kan tas i bruk.

Ikke én løsning på plastproblemet

Forskning gjennom Dsolve viser at nye materialer alene ikke vil løse plastproblemet. Forskningen peker på at tiltak også bør rettes mot å redusere slitasje og forlenge fiskeredskapenes levetid, samtidig som alternative materialer utvikles.

Nye teknologier må fungere i praksis. Næringen må kunne ta dem i bruk. Forvaltningen må ha kunnskap og virkemidler som understøtter utviklingen. Og miljøeffektene må vurderes i et bredere livsløpsperspektiv.

Etter seks år med forskning, testing og samarbeid mellom forskningsmiljøer og næringsaktører går Dsolve nå inn i de siste prosjektårene. Utfordringene Dsolve arbeider med vil imidlertid ikke forsvinne når prosjektperioden avsluttes i 2028.

Dsolve viser verdien av å samle forskning og næring om konkrete utfordringer, og av å utvikle løsninger som både fungerer på havet og reduserer miljøbelastningen.