Vi står midt i en tid hvor rammebetingelsene for kystnære næringer endrer seg. Kvotenedgang, endrede bestander og økt press på kystsonen påvirker fiskeriene. Samtidig er havfisketurisme en næring i vekst, og det pågår et regelverksarbeid med forventninger om økt kontroll og oversikt.

Parallelt løftes behovet for bedre sameksistens mellom havnæringene frem i Næringsplan for norske havområder fra 2024. Kunnskap om hvordan ulike regelverk virker sammen i praksis, og hvilke konsekvenser det får for aktører i kystsonen blir dermed viktig.

Flerbruk i havområdene forbindes ofte med areal: ulike havnæringer i samme areal, til samme tid. Ipraksis handler flerbruk også om å dele infrastruktur og tjenester, og om hvordan ulike regelverk og forventninger fungerer sammen.

I lys av dette undersøker Senter for hav og Arktis i en ny forstudie hvorfor få kombinerer yrkesfiske og havfisketurisme.

Kombinasjon er mulig, men lite utbredt

Det finnes allerede ordninger som åpner for kombinasjon av yrkesfiske og havfisketurisme. I praksis er det likevel svært få som benytter seg av mulighetene. Dette til tross for at begge næringer er utbredt i mange kystsamfunn, og at det ofte pekes på et potensiale for kombinasjon av næringene for helårig aktivitet og lokal verdiskaping. Spørsmålet er derfor hvorfor kombinasjon er så lite utbredt.

Et sammensatt rammeverk

Forstudien synliggjør at kombinasjonsdrift ikke kan begrenses til én næring eller ett regelverk alene. Fiskeri og havfisketurisme reguleres gjennom ulike lover og styringsformer, som sammen former rammeverket for kombinasjon av næringene. Ulike regelverk og ulik kontroll kan oppleves som uklart og uforutsigbart for både næringsaktørene og forvaltningen.

Forstudien peker på at det sjelden er én faktor som alene hindrer flerbruk, men et samspill av flere. 

Flerbruk i praksis: fartøy, kompetanse og tid 

I stedet for å avgrense flerbruk til areal, ser forstudien på hvordan rammeverket for fiskeri og havfisketurisme virker i praksis, og på hvilke måter det påvirker muligheter for kombinasjon. Fartøy, kompetanse og tid er tre innsatsfaktorer som illustrerer hvor det kan oppstå hindringer for kombinasjon: 

Fartøy

Hva skjer når en fisker ønsker å bruke fartøyet sitt til mer enn fiske? Endret bruk utløser flere krav og nye forventninger. Det merkeregistrerte fartøyet blir dermed et punkt hvor ulike regelverk møtes, og kan oppleves som en begrensning i hvordan kombinasjonsdrift kan organiseres i praksis. 

Kompetanse

Hvilke forventninger stilles til den som tar med folk på havet? Når yrkesfiskeren tar betalende gjester ombord, endres forventninger og krav til både ansvar, sikkerhet og rolleforståelse. 

Tid

Hvordan skal man i praksis kombinere aktivitetene? Både fiskeri og havfisketurisme er sesongbasert, og sesongene kan overlappe. Mens fisket styres av vandringsmønstre og vær, styres turistaktivitet i større grad av feriesesong og etterspørsel uten å ta hensyn til fiskerisesonger. Prioritering i tid og sesong kan dermed bli en utfordring for kombinasjon i praksis. 

Hva hindrer samarbeid?

Fiskeri og havfisketurisme forholder seg til mange av de samme ressursene, men innenfor ulike rammer. Ulike opplevelser av rettferdighet, legitimitet og risiko kan påvirke viljen for dialog og samarbeid, og dermed også forutsetningene for sameksistens i kystsonen. 

Et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid 

Rapporten er en forstudie som gir innsikt i hvordan aktørene selv opplever barrierer og muligheter for kombinasjon av yrkesfiske og havfisketurisme. Den presenterer ikke løsninger, men synliggjør barrierer, friksjon og muligheter slik de beskrives av aktørene. 

Arbeidet ledes av Senter for hav og Arktis, og funnene bygger på intervjuer og samtaler med aktører innen fiskeri, havfisketurisme og forvaltning. NHO Reiseliv og Norges Fiskarlag er partnere i arbeidet.

Forstudien er ment som et kunnskapsgrunnlag for videre arbeid med regelverk, dialog og sameksistens mellom næringer, med særlig relevans for kystsamfunn. 

Relatert innhold