Kloden har feber. Hvilken medisin skal vi gi?

Klimaendringene påfører folk, natur og samfunn stadig større skader. Oppvarmingen fortsetter fordi tidligere utslipp påvirker temperaturen i svært mange år. Selv om vi kutter alle klimagassutslipp i dag, vil effekten først merkes om 10-20 år. Det er ikke et argument for å la være å kutte utslippene – utslippskutt er den eneste langsiktige løsningen! I mellomtiden må vi tilpasse oss klimaendringene.  

I denne spagaten mener stadig flere at vi må påvirke temperaturutviklingen, såkalt klimafiksing («geoengineering»). Utfordringen med slike tiltak er at de er grenseoverskridende, har ukjente bieffekter og byr på etiske og juridiske dilemmaer.

Klimafiksing er storskala teknologiske inngrep i jordens klimasystem for å motvirke global oppvarming. Disse inngrepene kan ta tak i årsaken ved å fjerne CO₂ fra atmosfæren eller adressere symptomet ved å redusere innstrålingen av sollys. Karbonfangst kan skje direkte fra luft eller ved å binde CO₂ til biomasse, f.eks. skog og tare. Ved sikker lagring, slik som i reservoar under havbunnen, tas CO₂ ut av karbonkretsløpet. Sprøyter man partikler til stratosfæren blendes innstrålingen av sollys. Da synker temperaturen. Avslutter man en slik manipulering av klimaet, kommer oppvarmingen i rekyl – den såkalte termineringseffekten. Slike kontroversielle teknologier utforskes som en mulig nødbrems.

Kunnskapsmangelen om konsekvenser av klimafiksing er enorm. Nå spør mange seg om vi trenger et skarpere skille mellom hvilke prosjekter vi kan starte og hvilke vi ikke bør røre. Trenger verden et moratorium inntil mer forskning ligger på bordet? Det er samme logikk som mange land argumenterer for når de ønsker å utsette utvinning av havbunnsmineraler.

Utsprøyting av reflekterende sulfatpartikler til stratosfæren illustrerer godt dilemmaene vi står overfor. Sulfatene vil bidra til sur nedbør. Samtidig vil de føre til færre tap av menneskeliv, spesielt under hetebølger. Sannsynligvis vil man gå i pluss noen steder på kloden, mens andre blir skadelidende. Vi kan komme i situasjoner hvor «beduinene jubler mens inuittene gråter.»

Et argument mot klimafiksing er at det trekker ressurser fra å løse det underliggende problemet – å kutte utslipp. Det blir en distraksjon som forlenger fossilalderen og påfører verdenssamfunnet unødige omkostninger. Et annet er at man ved å starte forskning på klimafiksing, lettere vil sette de ut i livet. Et tredje er knyttet til at stater kan utvikle teknologi som hemmeligholdes og brukes i en sikkerhetssammenheng, både for egne og mot andres interesser, som et våpen. Klimafiksing kan også forsterke gapet mellom rike og fattige land.

Oppmerksomheten rundt klimafiksing øker. FNs klimapanel vil vurdere ulike former for klimafiksing i de kommende rapportene. Imens strømmer privat kapital, ofte fra filantroper som ønsker handling, til spektakulære prosjekter.

Pasienten blir dårligere og trenger behandling. Feil medisin kan forverre helsetilstanden. Det er en ubehagelig spagat å stå i.