Stor vilje til å bidra, men uklart hvordan næringslivet skal kobles på beredskapen
Det er stor vilje blant næringslivet i nord til å bidra til beredskapen. Samtidig er det fortsatt uklart for mange hvordan de faktisk skal kobles på totalforsvaret. Det var et av temaene da Senter for hav og Arktis deltok i NRKs Helgemorgen 19. september 2026.
– Jeg opplever at det er utrolig stor vilje til å bidra, og det er mange hender som rekkes ut. Samtidig er det uavklart hvordan de hendene skal tas imot, sier Vebjørn Jacobsen Melum fra Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet.
Sivilsamfunnet må bidra til å holde hjulene i gang
Senter for hav og Arktis har undersøkt utfordringer og muligheter for totalforsvaret i nord, med særlig vekt på samspillet mellom sivile og militære ressurser. Arbeidet har resultert i ti anbefalinger til nasjonale myndigheter, næringsliv og kunnskapsmiljøer.
Store avstander, krevende værforhold og begrenset reservekapasitet gjør det særlig viktig å utnytte ressursene som allerede finnes i landsdelen.
I radioinnslaget pekte Melum på at en av sivilsamfunnets viktigste oppgaver i en krise vil være å opprettholde mest mulig normal drift.
– Sivilsamfunnet er viktig for å holde hjulene i gang og opprettholde så normal drift som mulig. Det gjelder også havnæringene, som må ha tilgang på blant annet drivstoff og mannskap. I tillegg må det være gode avtaler mellom Forsvaret og lokale virksomheter. Det er det viktigste sivilsamfunnet kan bidra med inn i totalforsvaret.
Eksisterende ressurser kan få flere funksjoner
Begrenset reservekapasitet i nord gjør det også nødvendig å se på hvordan eksisterende ressurser kan brukes i en krise.
Melum trakk blant annet fram muligheten for å tenke nytt rundt flerbruk av den havgående flåten.
– I nord har vi lite reservekapasitet, og da må vi kanskje tenke nytt rundt flerbruk. Vi kan for eksempel se på muligheten for å bruke den havgående flåten som et kraftverk for et kystsamfunn i en krise. Men dette må planlegges og øves på. Det kan ikke bare skje over natten.
Fra Blått kompass til HAV-notat
Problemstillingene løftes i HAV-notatet «Hav, sikkerhet og samfunn i nord – utfordringer og muligheter for totalforsvaret».
Kunnskapsgrunnlaget bygger blant annet på havkonferansen Blått kompass ved UiT Norges arktiske universitet i juni, der aktører fra havnæringene, forskning, Forsvaret, forvaltningen og myndighetene deltok i samtaler og workshops.
På spørsmål om hva som haster mest, trakk Melum fram behovet for å få fart på lokale initiativer:
– Jeg tror det som haster mest, er å få fart på de lokale initiativene. De har lyst til å bidra, men vet ikke helt hvordan. Vi må skape en følelse av at dette er vårt felles ansvar, og hvis flest mulig kan bidra, får vi et mer robust Norge, sier Melum.
Politisk diskusjon om sivil understøttelse
Problemstillingene ble fulgt opp i samme radioinnslag av stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe (H) og statssekretær Kristine Kallset (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet.
Svardal Bøe argumenterte for at oppbyggingen av Forsvaret i nord må ses i sammenheng med utviklingen av lokalsamfunnene og den sivile infrastrukturen:
– Skal vi bygge opp Forsvaret i nord, der mesteparten av Forsvaret skal bygges opp, må vi også bygge sterke lokalsamfunn som kan understøtte Forsvaret på en god måte.
Kallset viste på sin side til arbeidet som allerede gjøres med sivil beredskap, men trakk også fram behovet for mer informasjon om hva virksomheter konkret skal forberede seg på.
– Jeg synes at UiT trekker fram et veldig godt poeng, og det er det store informasjonsbehovet som er der ute. Folk føler seg usikre på hva det er vi skal gjøre.
Hun pekte på at en sentral oppgave for sivilsamfunnet er å være forberedt på å opprettholde sine vanlige funksjoner også under mer krevende forhold. Virksomheter må blant annet være forberedt på hvordan de kan opprettholde driften med færre ansatte eller ved bortfall av strøm og andre kritiske tjenester.
Diskusjonen synliggjorde dermed et sentralt spørsmål i arbeidet med totalforsvaret i nord: Hvordan kan viljen og ressursene som allerede finnes lokalt, kobles bedre til beredskapsbehovene?
Relatert innhold
