Egenberedskapsuka: Når kommunikasjonen svikter, må samarbeidet fungere

Hva skjer når mobilnettet og internett slutter å fungere? Under Egenberedskapsuka 2026 rettes oppmerksomheten mot hvordan vi kan forberede oss på lengre perioder uten mobilnett og internett. Temaet er også relevant for flere av anbefalingene fra Senter for hav og Arktis (HAV) om hvordan totalberedskapen i nord kan styrkes.

Egenberedskapsuka markeres over hele landet fra 26. oktober til 1. november. Målet er at flere skal gjøre konkrete forberedelser for å kunne klare seg selv i én uke.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) hadde 62 prosent av kommunene i 2025 planlagt alternativ kommunikasjon med befolkningen ved langvarig bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon. Undersøkelsen sier imidlertid ikke om planene er øvd, eller om innbyggerne kjenner til dem.

DSB oppfordrer kommunene til å etablere informasjonspunkter, øve på bruken av dem og informere innbyggerne om hvor de kan få informasjon dersom digitale kommunikasjonskanaler faller bort. Sammen med Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har DSB også utarbeidet syv råd til innbyggerne om hvordan de kan forberede seg på slike situasjoner.

Beredskap krever tydelige roller og bedre informasjonsflyt

Behovet for samarbeid står sentralt i HAV-notatet «Hav, sikkerhet og samfunn i nord – utfordringer og muligheter for totalforsvaret». Notatet bygger i hovedsak på innspill fra Blått kompass 2026, som samlet rundt 200 deltakere fra næringsliv, forsvar, forskning, forvaltning og myndigheter.

Et av hovedfunnene er at det eksisterer et gap mellom lokal og nasjonal situasjonsforståelse. Kommuner, lokalsamfunn, havner og næringsliv sitter på kunnskap om lokale forhold og operative utfordringer som ikke alltid blir tilstrekkelig ivaretatt i nasjonal planlegging.

HAV anbefaler derfor å forbedre informasjonsflyten mellom lokalt og nasjonalt nivå og å avklare roller, ansvar og kontaktpunkter mellom stat, kommune og næringsliv. Dette er også relevant når kommunene skal planlegge for bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Lokalt beredskapsarbeid trenger ressurser

Notatet peker også på at kommunal beredskapsplanlegging kan bli en salderingspost i allerede pressede budsjetter. HAV anbefaler derfor å øremerke midler til kommunal og regional beredskapsplanlegging. Når nasjonale beredskapsbehov fører til nye oppgaver og investeringer lokalt, bør ansvar, finansiering og langsiktige driftskostnader avklares samtidig.

Dette er særlig relevant i nordområdene, der store avstander, begrenset reservekapasitet og krevende naturforhold kan gjøre samfunnet mer sårbart ved uønskede hendelser.

Næringslivet er en del av totalberedskapen

Havnæringene spiller en viktig rolle i nord, blant annet gjennom matproduksjon, energi, transport, logistikk og tilgang til kritisk infrastruktur.

HAV-notatet understreker at næringslivets viktigste bidrag i krise og krig er å opprettholde egen drift og levere varer og tjenester. Dette krever kontinuitetsplaner og beredskapsøvelser.

HAV anbefaler blant annet at flere bedrifter deltar i lokale og regionale beredskapsråd, og at bransjeorganisasjoner og større virksomheter tar initiativ til felles øvelser på tvers av næringer.

Torsdag 29.oktober fortsatte HAV dialogen om anbefalingene i notatet i et møte med representanter fra Næringsforeningen i Tromsøregionen, Pro Tromsø, Tromsø Havn og Nergård. I samtalen ble anbefalingene diskutert i lys av aktørenes ulike roller og erfaringer.

Les mer